Snurrevad

Snurrevaden består av en notpose med lange vinger. I enden av vingene er det montert et børtre som tauearmene er festet i. Tauearmene har som hensikt å sveipe for å skremme fisken, slik at den samles foran nota. De viktigste fiskeslaga i snurrevadfisket er torsk, hyse og sei.

Det finnes flere typer nøter som brukes til snurrevad:

• tampnot, der nota har tamper under som den går langs bunnen med
• kilenot, der grunntelna er festet til en langsgående kjetting som holder den mot bunnen
• girnot, der nota går på gjennomhullete plast- eller gummikuler festet til grunntelna

Fordelen med snurrevad er den gode kvaliteten på fangsten, og at redskapet er selektivt med tanke på fiskestørrelsen.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Trym Ivar Bergsmo

Før vi setter ut snurrevaden, leter vi opp områder med konsentrasjoner av fisk og prøver å plassere notåpninga bak fisken. Vi må passe på å sette snurrevaden slik at nota holdes åpen så lenge som mulig.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Lars Drage

Til å trekke inn snurrevaden kan vi bruke nokkvinsj eller en snurrevadtrommel med vinsj. Når taua er inne, bruker vi en kraftblokk eller triplexblokk til å hive inn selve nota. Når mesteparten av nota er inne og ligger på sida av fartøyet, trekker vi fisken inn til inntaksbingen med ei kran. Deretter greies nota på hekken og klargjøres for hal.

En utfordring ved bruk av snurrevad er at fangstene mange ganger kan bli for store. Slike store fangster kan føre til dårlig kvalitet, og det kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Det utvikles derfor teknologi som skal forhindre dette.