Fágaartihkal

Data, statistikk og grafiske framstillinger

For å forstå verden rundt oss trenger vi å samle data om verden i statistikk, som vi setter opp i diagrammer og tabeller. Når vi skal tolke disse grafiske framstillingene, er det flere ting vi bør se etter.

På denne siden skal du lære om grafiske framstillinger, og flere visuelle figurer brukes som eksempler. Alle vil likevel ha nytte av teksten.

Graf som viser Norges befolkning fordelt etter alder per første januar 2024. Rundt 50000 var 0 år. Det er flest i alderen 28 til 58 år, med en topp rundt 33 år og en annen topp rundt 51 år. Fra 77 år går grafen kraftig nedover. Den flater ut fra 105 år slik at grafen viser at 0 personer er eldre enn 105 år. Illustrasjon. — Dette er befolkningen i Norge fordelt etter alder. Ser du at i 2024 var det flest som var litt over 30 år i Norge?

Kort oppsummert

Data er faktaopplysninger vi kan måle og kategorisere, og statistikk er metoder vi bruker for å samle inn og tolke disse dataene.
Grafiske framstillinger gjør dataene og statistikken enklere å tolke.
Tittel, kilde, nøkkel, akser og skalaer og data er fem ting det er nyttig å se etter når du skal tolke en grafisk framstilling.

Data og statistikk

Tabell med fire kolonner med overskriftene År, Innvandring, Utvandring og Nettoinnvandring. Årene går fra 1953 til 1971. Tallene i kolonnen for innvandring går fra 6454 i 1953 og ender med 19297 i 1971. Stigningen er forholdsvis jevn. I kolonnen for utvandring går tallene fra minus 7529 til minus 12682. Det er bare negative tall i denne kolonnen, og de synker jevnt. Den siste kolonnen har varierende tall, men viser at nettoinnvandringen i 1953 var på minus 1457, og at den i 1971 var på 6615. Skjermutklipp.

Data er faktaopplysninger vi kan måle eller kategorisere. Dette kan være alt fra tall over innvandring og utvandring, som i tabellen på bildet, og klimadata til hvor stort forbruk ungdommer i Norge har.

Statistikk er metoder vi bruker for å samle inn og tolke dataene. Statistikk lagres gjerne i tabeller. Ved hjelp av statistikk kan vi forstå og finne mønstre i store mengder data. Hvis du måler nedbør og temperatur ved huset ditt hver dag i et år, samler du inn en del data. Lagrer du dette i et regneark, får du statistikk som kan si noe om klimaet der du bor. Statistikk kan også brukes til å undersøke sammenhenger og til å lage prognoser for hva som kan skje i framtida.

Hvordan gjøre statistikken enklere å forstå?

Diagram over innvandring, utvandring og nettoinnvandring i Norge fra 1953 til 2023. Innvandring er markert med en grønn graf over x-aksen. Utvandring er markert med en grå graf under x-aksen. Nettoinnvandringen ligger imellom som et blått felt. Diagrammet viser at innvandringen og utvandringen var ganske lik i 1953. I årene etterpå blir det først litt mer utvandring og deretter litt mer innvandring. Fra rundt 2005 økte nettoinnvandringen betydelig, med en topp rundt 2011. Deretter gikk nettoinnvandringen litt ned, men deretter kraftig opp igjen i 2021. Illustrasjon.

Tabellen over innvandring og utvandring i Norge fra 1953 til 1971 inneholder mange tall. Disse tallene er ikke nødvendigvis så enkle å tolke.

Grafen over innvandring og utvandring er laget med den samme statistikken, men her er dataene helt fram til 2023 tatt med. Dette er en mer visuell måte å vise dataene på. Slike visualiseringer kalles grafiske framstillinger og gjør det ofte enklere å tolke dataene og se utvikling over tid.

Hvis vi skal finne konkrete detaljer, som den nøyaktige utvandringen et bestemt år, er tabellen best. Men hvis vi vil se utvikling eller mønstre over lengre tid, kan mer visuelle framstillinger være bedre.

Kvantitative og kvalitative data

Vi deler data inn i to typer: kvantitative og kvalitative data.

Kvantitative data er ting som kan måles presist. Det kan for eksempel være nedbørsmengde, befolkningstetthet eller hvor mye en isbre har krympet. Kvalitative data kan man samle inn ved å telle eller måle noe.

Kvalitative data kan ikke måles presist på samme måte, men beskriver egenskaper og kvaliteter ved noe. Det kan for eksempel være hvorfor folk setter pris på et bestemt landskap. Kvalitative data kan samles inn gjennom observasjon eller intervjuer.

Statistikk handler som regel om å tolke store mengder kvantitative data.

Ulike typer grafiske framstillinger

Illustrasjon med 100 små kvadrater. Hvert kvadrat har en egen farge og et symbol som representerer et pattedyr. Framstillingen viser at av den totale biomassen av alle pattedyra i 2015 var 62 prosent husdyr, 34 prosent mennesker og 4 prosent ville dyr. Illustrasjon.

Hvis du får presentert fordelingen av pattedyr på jorda i form av tall og prosenter, kan det være vanskelig å forstå dataene. Men hvis du får alt presentert grafisk med farger og symboler, blir det enklere å tolke informasjonen. I figuren på bildet representerer hver rute 1 prosent av alle pattedyrene på jorda.

Det finnes ulike typer grafiske framstillinger. Det kan for eksempel være stolpediagram, linjediagram, stablet diagram, venn-diagram eller temakart.

Kart er en viktig type grafisk framstilling i geografi, og det kan du lære mer om i artikkelen "Kart – et nyttig verktøy".

Hvordan skal vi lese grafiske framstillinger?

Grafiske framstillinger brukes ofte når informasjon skal deles i nyhetsmedier, sosiale medier og i andre kanaler. Vi må være bevisste på hva det egentlig er vi ser, og hvor informasjonen kommer fra. Når du skal tolke innholdet, er det spesielt fem ting du bør se etter. Ikke alle grafiske framstillinger har alle disse fem tingene, men alle har noen av dem.

Fem punkter som hjelper oss å tolke grafiske framstillinger

Tittel: Navnet på figuren gir ofte viktig informasjon om hva den viser, og hva den ikke viser. Ofte kan det være lurt å lese tittelen to ganger for å være sikker på at du forstår hva figuren faktisk viser.
Kilde: Hvor kommer informasjonen fra? Er du usikker på om det figuren viser, stemmer, kan det være lurt å undersøke kildene.
Nøkkel: Nøkkelen forklarer hva farger og symboler betyr. Det er det samme som tegnforklaringen på et kart.
Akser og skalaer: Mange visuelle framstillinger har akser og skalaer. Du må se nøye på disse for å tolke framstillingen riktig. Hva viser aksene og hva starter de på, og hvor mye er dette forminsket i forhold til virkeligheten?
Data: Innholdet i statistikken som visualiseres, kalles data eller datagrunnlaget. Det er dette vi forsøker å vise ved hjelp av ulike typer grafer og diagrammer.

Undersøk eksempelet

Her er et interaktivt eksempel på en grafisk framstilling. Bruk de fem punktene til å tolke hva dette diagrammet egentlig viser. Trykk på ikonene, så ser du hva som er hva av de fem punktene.

Hvis du vil øve deg på å tolke grafiske framstillinger, finner du mange eksempler på oppgavesiden "Lese statistikk og grafiske framstillinger i geografi".

Test deg selv

Kilde

Rød, J. K. (2009). Verktøy for å beskrive verden. Tapir Akademisk Forlag.