Valgfrihet – til hvilken pris?

Del 1: Skriftspråklig variasjon

1. Når du skriver på bokmål, skriver du barna eller barnene, atferd eller adferd, hverken eller verken, åssen eller hvordan, hvis eller viss, gaid eller guide, sia eller siden?
2. Les teksten under. Diskuter i par: Reagerer dere på noen sider ved språket? I så fall – noter ord eller formuleringer dere reagerer på.
3. Hvordan ville dere ha skrevet denne teksten? Skriv om til deres eget språk.

Det er iallfall tre år sia hendinga i den lille bygda Solvik vakte stor oppsikt i nyhetene. Det hele skjedde da den utenlandske gaiden stoppa langs vegen og spurte lokalbefolkninga åssen de skulle finne fram viss de skulle komme seg til Bergen. Lokalavisa kunne fortelle nyheta dagen etter. Sjåføren brøyta seg gjennom snøen og kjørte rett inn i skauen.

Del 2: Variert eller enhetlig skriftspråk?

De to offisielle norske skriftspråka har stor valgfrihet. I bokmål kan du for eksempel velge om du skal skrive boken eller boka, slippe eller sleppe. I nynorsk kan du for eksempel velge klassen eller klassa, dykkar eller dokkar.

Diskuter hvilke fordeler og ulemper slik valgfrihet kan ha.

Del 1: "Det norske språket er en vits"

Sanna Sarromaa er sosiolog og forfatter og har jobba som norskvikar i videregående skole. Les kronikken hennes "Det norske språket er en vits" fra mars 2020 på vg.no

1. Formuler hovedsynet og det du mener er det mest sentrale argumentet i Sarromaas kronikk.
2. "Det er vel bare i Norge man har funnet ut at skriftspråket skal være mest mulig likt talespråket", skriver Sarromaa. Gjør en faktasjekk av den påstanden. Bruk kilder du kan stole på.
3. "Man tror at folket skriver bedre ved at det meste sidestilles og tillates", skriver Sarromaa. Har norsk så stor valgfrihet i rettskrivinga for at vi skal skrive bedre, eller er det andre grunner? Hva vet du om dette?
4. "Et språklig fellesskap forutsetter kommunikasjon basert på felles regler", skriver Sarromaa. Er dere enig i det?
5. Hvem sine regler skal kommunikasjonen baseres på i så fall?

Del 2: "Språklig komikk fra Sarromaa"

Egil Bakka er pensjonert musikkprofessor. Han svarte på Sarromaas kronikk noen dager senere. Les debattinnlegget hans "Språklig komikk fra Sarromaa" fra mars 2020 på vg.no.

1. Bakka er åpenbart ikke enig i Sarromaas syn på valgfriheten. Hva mener du er det mest sentrale argumentet hans mot Sarromaas syn?
2. "Sarromaa ser kunnskapsløs ut fordi hun ikke synes å vite noe om bakgrunnen til hvorfor vi har det slik", skriver Bakka. Hva er det Bakka først og fremst hevder at Sarromaa ikke vet eller forstår?
3. "Det er et effektivt undertrykkingsmiddel å gjøre narr av andres språk", skriver Bakka. Forklar med egne ord hva han sikter til.
4. Bakka trekker inn samisk. Er det relevant? Begrunn svaret ditt.

Del 3: Argument og motargument

Her er fire påstander fra Sarromaas tekst. Velg minst to av dem. Finn eksempler på motargumenter i Bakkas tekst. Sett dem gjerne opp mot hverandre i et skjema.

Språket blir [...] stygt, faktisk.

Man tror at folket skriver bedre ved at det meste sidestilles og tillates. I virkeligheten skjer det motsatte.

Språkrådet mangler et språkpolitisk syn og en linje – og virker verken å ha vilje eller evne til en skikkelig språkrøkt i samfunnet.

Det nordmenn trenger er [...] et sterkt og entydig skriftspråk – rensket for dialekter og talespråkligheter

Del 4: Teksten, forfatteren og språket

1. Sarromaa og Bakka har ulikt utgangspunkt for å mene noe om språk. I hvilken grad påvirker det hvordan du forholder deg til innholdet i tekstene?
2. Pek på noen forskjeller mellom Sarromaas og Bakkas språk. Se på ordvalg og stilnivå.
3. Hva har språkbruken deres å si for hvor godt tekstene overbeviser?

Del 5: Bruk det du har lært

Velg én følgende oppgaver:

1. Arranger debatt i grupper eller i hel klasse under tittelen "Valgfrihet – opprettholdes, utvides eller fjernes?" Forbered gode argumenter og støtteargumenter.

2. Skriv et innlegg i denne debatten. Du kan velge om du vil skrive

   • et svar til Sarromaa
   • et svar til Bakka
   • en drøfting av begges påstander og din egen mening helt til slutt
3. Skriv en retorisk analyse av ett av de to debattinnleggene, der du spesielt tar for deg den retoriske situasjonen.