a) Bruk verktøyet "Mangekant" i GeoGebra til å tegne sju ulike rektangler. Alle rektanglene skal ha en omkrets på 24 cm. La -verdien være bredden på rektangelet. Velger du for eksempel at bredden skal være 4 cm, blir høyden 8 cm.
Tips til oppgaven
Lag en funksjon for høyden av et rektangel med omkrets 24 cm og bredde cm. Lag en verditabell for denne funksjonen.
Løsning
Vi kaller høyden i rektangelet for . Når bredden er x, har vi at
2x+2h=242h=24-2x2h2=24-2x2h=12-x
Vi får funksjonen hx=12-x. Vi lager deretter en verditabell.
x
2
4
5
6
7
9
11
hx
10
8
7
6
5
3
1
Så tegner vi rektanglene.
b) Bruk verktøyet "Avstand eller lengde" (som ligger under knappen "Vinkel" på verktøyraden i GeoGebra) til å måle omkretsen av rektanglene. Bruk deretter verktøyet "Areal" til å måle arealet av rektanglene.
Løsning
Etter å ha valgt ett av verktøyene trykker du på ett av rektanglene, og enten kommer arealet eller omkretsen av rektangelet opp som en tekstboks. Se figuren i forrige oppgave.
c) Bruk regnearkdelen i GeoGebra, og skriv inn breddene på rektanglene i én kolonne og arealene av rektanglene i en annen. Marker tallene, og bruk verktøyet "Regresjonsanalyse". Får du fram tallene som punkter i et koordinatsystem? Vi tenker oss en kurve gjennom punktene. Hva slags kurve likner dette på?
Løsning
Vi lager først en tabell over tallene vi skal bruke.
x
2
4
5
6
7
9
11
Areal
20
32
35
36
35
27
11
Vi legger tallene fra tabellen inn i regnearkdelen i GeoGebra og bruker verktøyet "Regresjonsanalyse". Da skal vi få fram et koordinatsystem med punktene som vist nedenfor.
Det ser ut som om punktene ligger langs en parabel, det vil si en andregradsfunksjon.
d) Bruk regresjon og finn det andregradsuttrykket som passer best til punktene i tabellen. Tegn grafen til andregradsuttrykket. La A være arealet av rektangelet og x være bredden på rektangelet.
Løsning
I regresjonsanalyseverktøyet velger vi polynom av grad 2 som regresjonsmodell. Deretter velger vi "Kopier til grafikkfeltet" for å få grafen til funksjonen over i det vanlige grafikkfeltet. Vi finner at funksjonen A kan beskrives med andregradsuttrykket
Ax=-x2+12x
e) For hvilken verdi av x har rektangelet størst areal, og hva er arealet da?
Løsning
Vi ser at grafen har toppunkt når x=6. Arealet er altså størst når rektangelet er kvadratisk, det vil si når bredden er 6 cm. Arealet er da
6cm·6cm=36cm2
f) En bonde har 600 m gjerde til disposisjon. Han vil gjerde inn et rektangulært område til sauene sine. Hvordan bør bonden sette opp gjerdet dersom sauene skal få mest mulig plass å boltre seg på?
Løsning
Ifølge modellen vi fant ovenfor, bør bonden gjerde inn et kvadratisk område. Sida i kvadratet blir fjerdeparten av 600 m, som er 150 m. Arealet blir da
150m·150m=22500m2
3.3.31
Camilla kaster en ball rett opp i lufta. Tabellen viser ballens høyde h i meter etter x sekunder.
x, sekunder
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
h, høyde over bakken
1,8
7,6
11
11,9
10,4
6,4
0
a) Bruk regresjon, og finn den andregradsfunksjonen som passer best til punktene i tabellen. Tegn grafen.
Løsning
Vi legger punktene inn i regnearkdelen i GeoGebra. Vi velger verktøyet "Regresjonsanalyse" og bruker polynom av grad 2 som regresjonsmodell.
Vi finner at funksjonen h kan beskrives med uttrykket
hx=-4,9x2+14,1x+1,8
b) Finn grafisk når ballen er 10 m over bakken.
Løsning
Vi kan se av grafen at ballen er 10 m over bakken etter cirka 0,8 s og etter cirka 2,1 s.
Alternativt kan vi legge inn linja y=10 i grafikkfeltet i GeoGebra og finne skjæringspunktene mellom grafen og linja.
c) Når treffer ballen bakken?
Løsning
Ballen treffer bakken der grafen skjærer x-aksen. Vi ser av grafen at ballen treffer bakken etter cirka 3 s.
Her kunne vi også brukt verktøyet "Nullpunkt" eller løst likningen hx=0.
d) Når er ballen 15 m over bakken?
Løsning
Vi ser av grafen at ballen aldri når denne høyden!
e) Hvor høyt når ballen, og når er ballen på sitt høyeste punkt?
Løsning
Vi ser av grafen at ballen når sitt høyeste punkt etter cirka 1,4 s. Da har den en høyde på 12,0 m over bakken.
Alternativt kan vi løse oppgaven ved å bruke verktøyet "Ekstremalpunkt" i GeoGebra.
3.3.32
Per målte temperaturen ute hver fjerde time gjennom et døgn. Tabellen viser klokkeslett med tilhørende temperatur T.
Klokkeslett
14.00
18.00
22.00
02.00
06.00
10.00
14.00
Temperatur T i °C
2,5
0,3
-1,4
-2,0
-2,6
-2,1
-0,2
a) Bruk regresjon og finn den andregradsfunksjonen som passer best til punktene i tabellen. La x være antall timer etter kl. 14.
Løsning
Vi legger punktene inn i regnearkdelen i GeoGebra og velger "Regresjonsanalyse" og polynom av grad 2 som regresjonsmodell. Vi finner at funksjonen T kan beskrives med uttrykket
Tx=0,0234x2-0,69x+2,6
b) Hvordan passer grafen med temperaturmålingene?
Løsning
Grafen passer nokså bra med de observerte temperaturene.
c) Hva vil temperaturen ifølge modellen være 30 timer etter at Per startet målingene?
Løsning
30 timer etter at målingen startet, det vil si kl. 18 neste dag, viser modellen en temperatur på cirka 3C°.
d) Hva vil temperaturen ifølge modellen være 48 timer etter at Per startet målingene? Vurder hvor realistisk modellen er.
Løsning
48 timer etter at målingen startet, viser modellen en temperatur på cirka 23C°. Det virker usannsynlig når temperaturen på natta var under null.
Modellen er realistisk i det døgnet Per foretok målingene. Går vi utover denne tida, virker modellen svært urealistisk. Etter modellen vil temperaturen bare stige utover.
3.3.33
Tabellen viser observert vannstand på Tregde 1. februar 2008. Observert vannstand er i cm over middelvann (middel vannstand). I tabellen er x timer etter midnatt og h er høyden målt i centimeter over middelvann. Av tabellen framgår det at vannstanden var spesielt lav denne dagen.
x
0
2
4
6
8
10
12
h
-9
-13
-12
-6
-3
-1
-7
a) Bruk et digitalt hjelpemiddel og finn det tredjegradsuttrykket som passer best med verdiene i tabellen.
Løsning
Vi legger punktene inn i regnearkdelen i GeoGebra og velger "Regresjonsanalyse" og polynom av grad 3 som regresjonsmodell.
Vi finner at funksjonen h kan beskrives med uttrykket
hx=-0,066x3+1,15x2-4,19x-8,95
Vi ser at grafen treffer godt med de observerte verdiene.
b) Når var vannstanden lavest?
Løsning
Vi bruker verktøyet "Ekstremalpunkt" på funksjonen h og får et toppunkt og et bunnpunkt, se figuren nedenfor.
Vi ser at grafen er lavere enn bunnpunktet dersom vi ser på etter kl. 13, men vi vet egentlig ikke hvor lavt det går eller hvor langt ut i tid modellen gjelder. Vi kan i alle fall si at mellom midnatt og kl. 12 var den laveste vannstanden minus 13,4 cm under middel vannstand, og det var kl. 2.15 på natta.
c) En større båt skal legge til kai i nærheten av Tregde. Båten kan ikke komme inn til kaien dersom vannstanden avviker mer enn -10 cm fra middel vannstand. I hvilket tidsrom kan båten gå inn til kaien?
Løsning
Vi må se hvor grafen har verdier over -10. Vi kan se av grafen at fra litt før kl. 5 til litt etter kl. 12 kan båten gå til kai ved Tregde. Det er også noen minutter rett etter midnatt det vil være teoretisk mulig å legge til, men kanskje ikke i praksis.
d) Vurder gyldigheten til modellen lenger fram i tid.
Løsning
Vi sjekker hvilken verdi vi får 24 timer etter midnatt.
1 døgn (24 timer) etter midnatt viser modellen et avvik på -360 cm fra middel vannstand. Det er urealistisk, så modellen er ikke gyldig fram i tid.
3.3.34
Tabellen viser temperatursvingningene gjennom et flott sommerdøgn i Mandal. Temperaturen T er gitt i grader og x er antall timer etter midnatt.
x
0
1
4
7
9
10
12
13
15
17
20
22
24
T (°C)
19
17
15
17
19
21
25
26
27
26
24
22
18
a) Hvilken matematisk modell tror du kan passe med disse punktene?
Løsning
Vi legger punktene inn i regnearkdelen i GeoGebra, velger "Regresjonsanalyse" og observerer punktene i regresjonsanalysevinduet. Punktene ser ut omtrent som på figuren nedenfor. Da kan en tredjegradsfunksjon passe.
b) Finn en matematisk modell som beskriver temperaturen i Mandal dette døgnet.
Løsning
I regresjonsanalyseverktøyet velger vi polynom med grad 3 som regresjonsmodell.
Vi finner at tredjegradsfunksjonen
Tx=-0,008x3+0,261x2-1,5x+18,3
passer godt som modell for temperaturutviklingen.
Vi observerer at modellen passer best fram til kl. 15. Så synker temperaturen raskere enn det modellen gir.
c) Vurder gyldigheten til modellen du fant ovenfor når vi lar tida x etter midnatt bli mer enn 24 timer.
Løsning
Modellen vi fant, beskriver temperaturen de første 24 timene etter midnatt på en god måte. Utover 24 timer er modellen ubrukelig. Etter 24 timer vil temperaturen ifølge modellen stadig gå nedover.