Produksjon av en nyhetssending
Vaktsjefen har ansvaret for alt innholdet i nyhetssendingen. Vaktsjefen styrer avviklingen av programmet og tar beslutninger om hva som skal sendes og gjøres i studio. Under sendingen styrer hen programmet fra "kulissene". Vaktsjefen kalles også produsent.
Den faste nyhetsoppleseren i en nyhetssending på TV kalles nyhetsankeret. Hen er seernes faste holdepunkt i sendingen og har ofte en hjelper ved siden av seg i studio.
I samarbeid med vaktsjefen gir nyhetsankeret ordet videre til reportere utenfor studio eller kommentatorer som blir tatt inn i studio.
Skripten holder styr på når de ulike innslagene skal på lufta.
I tillegg må noen ha ansvaret for kamera, lyd og lys under sendingen.
En nyhetssending krever mange i arbeid i ulike roller, og den krever at dere fungerer som et team. Sett opp ei liste over hvem som gjør hva, og sørg for at alle er klar over hva rollen innebærer.
Sentrale roller i en nyhetssending
vaktsjef
regi
nyhetsanker
reportere/kommentatorer
skript
fotograf
lydansvarlig
lysansvarlig
bildemikser
scenograf/sminkør
Nyhetsavdelinger har faste møter for å oppdatere hverandre på hva som skjer, og for å planlegge innholdet i sendingene sine. Når dere har fordelt roller, bør lederen kalle inn til møte i redaksjonen. Sørg for at alle forbereder seg til møtet og har med minst to ideer til saker dere kan lage. I møtet bestemmer dere planen videre. Hør nyheter, les aviser og bruk andre kilder for å finne aktuelle saker!
Når dere er kommet lenger i prosessen, bør dere lage en kjøreplan. En kjøreplan er en oversikt over innholdet i og rekkefølgen av de ulike innslagene i en nyhetssending. Kjøreplanen skal inneholde introduksjon til de ulike innslagene og tidspunkter for når innslagene begynner og slutter.
Eksempel: Slik kan en nyhet presenteres
Saken introduseres.
Ankeret forteller med få ord hva saken dreier seg om (hva – når – hvem – hvor). Bruk gjerne et stillbilde i bakgrunnen som konkretiserer og visualiserer nyheten.En journalist rapporterer på stedet.
Så dramatiseres nyheten. En reporter på stedet blir introdusert gjennom et lite bilde ved siden av ankeret, og ankeret gir ham eller henne lov til å fortelle på direkten hva som skjer der ute. Seerne blir nå tatt med til selve stedet for hendelsen.
Reporteren har på forhånd fått vite hvor mye tid hen har til disposisjon, og må bruke denne sendetida mest mulig effektivt. Reporteren snakker direkte inn i kameraet, hen henvender seg til ankeret og dermed til oss seere. Reporteren har med et intervjuobjekt som intervjues eller svarer på spørsmål fra studio. Reporteren avrunder med å gi ordet tilbake til ankeret i studio.Ankeret i studio leder oppmerksomheten vår over til en ny person som kommer inn i bildet, og som introduseres for oss. De har en samtale seg imellom som ankeret dirigerer med spørsmål. Det er viktig i en slik dialog at hen er i stand til å fange opp det den andre sier, og bruker oppfølgingsspørsmål der hen ser noe interessant dukke opp.
Guoskevaš sisdoallu
APUS-modellen er en mye brukt dramaturgisk modell i nyhetsinnslag.
Vi følger journalist og videoprodusent Benjamin Fredriksen i NRK når han gjør opptak og klipper sammen en nyhetssak for NRK Nordland.