Antennemåling og justering

Feltstyrkemåleren måler signalstyrken i dBμV (dBµV = DesiBel -dB, Mikro-µ, Volt -V). Antennesignalet er en radiobølge som beveger seg gjennom luften i lysets hastighet. Når dette signalet treffer antennen, blir radiobølgen omdannet til et elektrisk signal. Dette signalet har veldig lav spenning, og hvis man skulle måle signalet i spenning, blir det en veldig lang skala. Derfor har man laget en skala i dBμV.

Når man har montert antennen og funnet ut hvor man kommer inn i boligen med kabelen, må man sjekke signalstyrken. Som montør bør du ha en feltstyrkemåler som du bruker til å sjekke signalstyrken. Denne har du med deg ute ved antennen, slik at du kan justere antennen til du finner det sterkeste signalet. Du kan også bruke RiksTV-mottakeren til å sjekke signalstyrken, men da bør man være to personer, én ute ved antennen og én inne ved mottakeren.

Det er viktig å dobbeltsjekke retningen til senderen for å unngå at det er et reflektert signal en får. Store heisekraner eller lignende kan lure oss ved å reflektere antennesignalet, og når kranen dreier rundt, kan signalet forsvinne. Det kan også være lurt å sjekke nabohuset for å se i hvilken retning deres antenne peker. Signalet inn på TV-apparatet bør ligge på mellom 63 og 72 dBμV. Når man måler med feltstyrkemåler, vil man få utslag på skalaen på rundt 18 dBμV uten at man har rettet antennen mot en sender. Det kalles for støy, og er en spenning som genereres i antennen. Forholdet mellom signalet og støyen kalles for signal/støy-forholdet. Det anbefales at dette ligger på rundt 45 dBμV.

Man vil klare å få TV-bilder ved et signal på rundt 33 dBμV, men for å være sikret et godt og stabilt bilde må man ta hensyn til signal/støy-forholdet. Dersom vi legger sammen signalstyrken for støy, 18 dBμV og 45 dBμV, ender vi på 63 dBμV, som er grensen for signalet til TV-apparatet.