Livsstil, rus og skader i nervesystemet - Biologi 1 - NDLA

Njuike sisdollui
Fagartikkel

Livsstil, rus og skader i nervesystemet

I likhet med andre organsystemer er nervesystemet vårt utsatt for sykdommer og skader. Noen skader er genetisk betinget, andre skyldes livsstil eller uhell. Selv om vi ikke alltid vet årsaken til skadene, er det ingen tvil om at livsstilen vår påvirker måten nervesystemet fungerer på.

Livsstil påvirker nervesystemet

Både søvn, kosthold, døgnrytme, fysisk aktivitet, stress og rusmidler har betydning for hvordan nervesystemet vårt fungerer.

Du har kanskje opplevd at det er vanskelig å konsentrere seg når du er sliten, er stresset, har smerter eller har sovet for lite. Hvis du over lang tid sover lite, kan hukommelsen bli svekket. I tillegg gjør det deg mer utsatt for depresjon.

Hvis du får for lite søvn, blir du fortere sliten og kanskje stresset fordi du ikke klarer ting. Høyt stressnivå kan igjen gi stramme muskler og hodepine.

Hvis du opplever slike livsstilsplager, bør du vurdere å endre noen vaner for å få det bedre.

Hjernen er et av flere organer som bidrar til å opprettholde et stabilt indre miljø, såkalt homeostase. Når du sover, foregår det mange viktige prosesser i hjernen, for eksempel rydding og lagring av erfaringer samt reparering og klargjøring av kroppen din til neste dag. Dette påvirker blant annet læring, konsentrasjonsevne og fysisk yteevne.

Rusmidler virker på nervesystemet

Rusmidler har mange ulike egenskaper, men felles for alle er at de påvirker hjernens belønningssystem. Det kan gi en umiddelbar følelse av velvære samt et ønske om å oppleve det samme flere ganger. Samtidig svekkes konsentrasjon, hukommelse og andre hjernefunksjoner. Man blir mer impulsiv, tenker kortsiktig og får redusert evne til å gjøre kritiske vurderinger.

I tillegg til disse sentrale egenskapene kan rusen gi dempende, stimulerende eller hallusinogene effekter med forvrengte sanseinntrykk. Det finnes flere tusen forskjellige rusmidler med ulik kjemisk struktur, virkning og bruksmåte.

Det varierer hvor sterke, farlige og avhengighetsskapende rusmidler er, men for de fleste er skadepotensialet avhengig av hvor intensivt de brukes. Selv relativt svake rusmidler som cannabis kan gi betydelige skader ved intensiv bruk. Samtidig kan enkelte stoffer, blant annet fentanyl, være dødelige selv i svært små doser.

Virkning på signalstoffer

Signalstoffene er avgjørende for kommunikasjon i hjernen samt mellom hjernen og kroppen. Noen rusmidler og medisiner kan bli oppfattet som signalstoffer av hjernen. Eventuelt kan de påvirke signalstoffer som igjen påvirker nervesystemet ganske direkte.

Hormonsystemet påvirkes som regel ikke like direkte av endring i signalstoffer, men påvirkes av endringer i nervesystemet over tid.

Rusmidler og medisiner påvirker nervesystemet på flere måter
Virkning av rusmidler og noen medisiner

Stimulerer til flere nerveimpulser

Hemmer og blokkerer nerveimpulser

stimulerer til økt utskilling av transmitterstofferblokkerer for utskilling av transmitterstoffer
hemmer gjenopptak av transmitterstofferblokkerer reseptorer i synapsen
hindrer at transmitterstoffer brytes ned
etterligner transmitterstoffer

Klassifisering av rusmiddelpåvirkning

Virkningene av rusgivende stoffer kan deles i tre hovedkategorier:

  • Dempende stoffer gjør brukeren sløv, treg, trøtt og søvnig. Det er fare for overdose med pustestans.

  • Stimulerende stoffer gjør at brukeren blir rastløs og pratsom, får økt energi og føler mindre sult og søvnbehov.

  • Hallusinogene stoffer gir sansebedrag og visuelle hallusinasjoner, slik at man "ser" ting som ikke er der.

Se filmen Virkningen av ulike rusmidler fra korus bergen på Vimeo.


Endring i hjernen over tid – avhengighet

Gjentatt bruk av rusgivende stoffer kan føre til langvarige endringer i den delen av hjernen hvor vi vurderer egne handlinger. En person som har misbrukt rusmidler over lang tid, kan dermed bli mer impulsiv og mindre kritisk til egne handlinger, også i rusfri tilstand.

Hvis du bruker rusmidler ofte, kan du oppleve at virkningen av stoffet etter hvert blir mindre. Dette kalles toleranse og skyldes blant annet at hjernecellene tilpasser seg rusvirkningen.

Det kan føre til at positive hendelser i hverdagen ikke gir like mye glede og gode følelser som før. Toleranse fører også til at man trenger stadig større doser for å oppnå rus.

Risikoen for avhengighet oppstår når man bruker rusmidler for å føle seg bra og for å fjerne ubehag.

Tenk gjennom

Studer figuren over, og les bildeteksten om hvordan antidepressiva hemmer nedbryting av serotonin. Mengden serotonin øker også ved bruk av ecstasy – både fordi utskillingen stimuleres, og fordi fjerningen/nedbrytingen hemmes. Dette er med på å gi en rus, men bruk av ecstasy kan samtidig skade nerveceller som skiller ut serotonin.

  • Hvordan virker serotonin på kroppen?

  • Hvilke følger kan det få hvis man bruker ecstasy over tid?

Rusmidler – hjernen er et flipperspill

I animasjonsfilmen Rusmidler – hjernen er et flipperspill møter vi en ung mann som spiller flipperspill. Han fristes etter hvert til å trykke på en spesiell utløserknapp. Dette symboliserer en bruker som tar en dose av et rusmiddel, og som gjentar handlingen med stadig mindre suksess.

Rusmiddelbruk endrer både struktur og funksjoner i hjernen, ifølge manusforfatter Simonsen, som var overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Animasjonsfilmen "Rusmidler – hjernen er et flipperspill". Video: Terje Simonsen, Arne Wormdal / CC BY-SA 4.0
Tekst til filmen "Rusmidler – hjernen er et flipperspill"

Hjernen består av milliarder av nerveceller som virker i et komplekst nettverk.

Nervecellene kommuniserer ved å frigjøre spesielle signalsubstanser som stimulerer nærliggende nerveceller og modulerer signalaktiviteten i disse cellene.

Bruk av rusmidler fører til gradvis utvikling av en kompleks hjernesykdom karakterisert av forandringer i hjernens struktur og funksjon.

I tidlig fase gir rusmiddelbruken sterkt behag.

Fortsatt bruk fører til stadig mindre behag og stadig mer ubehag når man ikke tar rusmidler.

Siden hjernens struktur gradvis endres, får man behov for stadig større doser for å holde ubehaget borte.

Endringen i hjernens struktur og funksjon – den avhengige hjernen – fører til tvangsmessig jakt etter rusmidler på tross av skadelige konsekvenser for den avhengige.

De behagelige opplevelsene er nå historie.

Langtidsbruk av rusmidler fører til endringer som gir stadig mer alvorlig avhengighet. Problemet med å endre denne livsstilen er ikke mangel på moral eller vilje. Det er avhengighetens natur.

Rusmidler skader hjernen. Rusmidler skader deg og familien din.

Unngå avhengighet!

Tenk gjennom

  • Hvor går grensen mellom bruk og misbruk av rusmidler?

  • Hva skal til for at en person blir hektet og avhengig av rusmidler?

  • Hvor lett/vanskelig er det å endre livsstil?

  • Drøft hvilke konsekvenser rusmiddelavhengighet har for individ, familie og samfunn.

Lidelser, skader og sykdommer i nervesystemet

Guoskevaš sisdoallu

Kilder

Bordvik, M. (2015, 8. mai). UNN-lege laget tegnefilm om rus og flipperspill. Dagens Medisin. Hentet 30. mars 2022 fra https://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/03/05/unn-lege-laget-tegnefilm-om-rus-og-flipperspill/

Bretteville-Jensen, A. L. og Bachs, L. (28. mars 2022). Rusmidler. I Store medisinske leksikon. Hentet 30. mars 2022 fra https://sml.snl.no/rusmidler

Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon. (u.å.). Virkningen av ulike rusmidler [Film]. Hentet 30. mars 2022 fra https://www.rusfeltet.no/rusmidler/category1017.html

Helsedirektoratet. (u.å.). Weedensenteret. Hentet 30. mars 2022 fra https://www.weedensenteret.no/

RUSinfo. (u.å.). Hvordan påvirker rusmidler kroppen og hjernen? Hentet 30. mars 2022 fra https://rusinfo.no/skole_og_fag/hvordan-pavirker-rusmidler-kroppen-og-hjernen/

Dán lea/leat čállán Kristin Bøhle.
Maŋemusat ođastuvvon 2022-03-20