Feltarbeid: Suksesjon i skog

Hensikten med feltarbeidet er å undersøke vekstforholdene (de abiotiske faktorene) og vegetasjonen (biotiske faktorene) i skog i tre ulike stadier av en suksesjon og se hvordan skogen endrer seg underveis i suksesjonsprosessen.

Dere kan få hjelp av skogbrukssjef på landbrukskontoret i kommunen, en skogeier eller en ansatt i den lokale skogeierforeningen til å finne et område med de skogtypene dere trenger. De tre lokalitetene dere skal undersøke bør ligge i nærheten av hverandre og ha tilnærmet de samme vekstforholdene.

Omlag 40 % av Norges landareal er dekt av skog. Det finnes mange ulike typer skog der treslag og bunnvegetasjon varierer. Både næringstilgang, vær og klima påvirker hvilke arter som vokser, og hvordan skogen utvikler seg gjennom suksesjonen vil være avhengig av vekstforholdene på stedet.

Nesten all skog i Norge er påvirket av mennsker på et eller annet vis gjennom beite, skogplanting, stell og hogst. Det er derfor vanskelig å finne skog der naturlig suksesjon har pågått uten menneskelig påvirkning. I en urskog vil et åpent område i skogen gradvis vokse til med ny skog. Først kommer pionerartene. De liker seg der det er mye lys og god tilgang på næring. Pionerartene blir gjerne ikke så gamle. Gradvis vokser andre arter opp under pionerartene og overtar arealet. Dette er arter som ikke har så rask vekst, men de tåler skygge. Disse klimaksartene kan bli gamle.

I feltarbeidet skal dere undersøke skog i tre ulike faser:

• en flate i skogen der det er 3–5 år siden det ble hogd
• et område med ung skog der trærne er i menneskehøyde eller litt større
• et område med gammel skog

På en del hogstflater blir det plantet ny skog. På denne måten får skogeieren raskere i gang produksjon av nytt tømmer. Dersom det er plantet på flaten dere undersøker, må dere vise hensyn til de små plantene!

Før dere går i gang med feltarbeidet, bør dere lese teori om suksesjon i skog og ulike faser i en suksesjon.

Dere kan få hjelp av skogbrukssjef på landbrukskontoret i kommunen, en skogeier eller en ansatt i den lokale Skogeierforeningen til å finne et område med de lokalitetene dere trenger. De tre lokalitetene dere skal undersøke bør ligge i nærheten av hverandre og ha tilnærmet de samme vekstforholdene.

Vegetasjonen i skog kan deles i fire sjikt: tresjikt, busksjikt, feltsjikt og bunnsjikt. Det vil variere hvor mange av disse sjiktene som er til stede. På bildet under er sjiktene illustrert.

Feltarbeidet krever svært lite utstyr. Dere trenger:

• flora
• målebånd eller tommestokk
• notatsaker
• kart over området

• mobiltelefon eller kamera

  
  
  

  Tips: Det finnes lux-meter, lysmåler som app til telefonen.

Det skal skrives en rapport fra feltarbeidet. En rapport bør inneholde skisser, bilder, resultater av observasjoner, drøftinger og eventuelle konklusjoner.

Før dere drar ut:
Ved hjelp av digitalt kart Kilden – en karttjeneste : Finn ut mest mulig om skogområdet dere skal til. Hva slags skogtype (markslag) er det på stedet? Hvordan er vekstforholdene (boniteten)?

På hver av de tre lokalitetene skal dere gjøre disse undersøkelsene:

1. Vurder vekstforholdene (de abiotiske faktorene) på stedet (vind, temperatur i jord og luft, fuktighet, jordsmonn og lys).
2. Mål ut et kvadrat på cirka 4 x 4 m og gjør en ruteanalyse: Finn ut hvilke planter som dominerer, hvilke planter det er en del av, og hvilke planter det bare er noen få (én eller to) av i ruta. D = dominant, V = vanlig og S = sjelden.
3. Hvor mange sjikt (se teori) kan dere dele vegetasjonen på loaliteten inn i? Beskriv hvilke sjikt dere finner, og hvilke arter som vokser i de ulike sjiktene.
4. Er plantene på stedet lyskrevende eller skyggetålende? Er det pionerarter eller klimaksarter?
5. Ser dere noen konsumenter, eller spor etter konsumenter?
6. Ser dere tegn til at mennesker har påvirket suksesjonen i skogen her på noen måte? I tilfelle hvordan?
7. Hvor i suksesjonsprosessen er denne lokaliteten, og hva kalles denne fasen i en suksesjon? Begrunn svaret.
8. Hvordan tror dere skogen her vil utvikle seg videre?

Dyreliv i skog og mark
Floraen I (med nøkler)
Floraen II
Flora: Den virtuella floran (svensk)
Kilden – en karttjeneste

Diskuter og ta med i rapporten:

• Er suksesjon i skog eksempel på en primær- eller sekundærsuksesjon?. Begrunn svaret.
• Artsmangfoldet består av produsenter (planter), konsumenter (dyr) og nedbrytere. I hvilket av de tre lokalitetene dere har undersøkt tror dere artsmangfoldet er størst? Begrunn svaret.