Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Logistisk vekst

En rask vekst i en bestand kan ikke fortsette over lengre tid.

Logistisk vekst av en ørretbestand i et vann etter kalking

Vi har fra sida Eksponentialfunksjonen som modell at eksponentialfunksjonen passer bra for utviklingen av en ørretbestand i et vann etter kalking de første årene. Etter noen år viste imidlertid den reelle utviklingen seg å avvike sterkt fra den utviklingen eksponentialfunksjonen viste. Veksten viste seg å stoppe opp mens modellen viser en vekst som bare øker og øker.

Vi ser derfor om utviklingen i ørretbestanden passer bedre med en logistisk modell.

Vi legger dataene fra den utvidede tabellen (se sida Eksponentialfunksjon som modell) inn i regnearket i GeoGebra. Vi merker cellene og klikker på knappen for regresjonsanalyse.

Nå velger vi "Logistisk" som regresjonsmodell.

Vi ser at den logistiske modellen g gitt ved

gx=27,621+6,85·e-0,4x

passer godt med de observerte verdiene helt fram til 2010.

Vi overfører grafen til g til grafikkfeltet sammen med punktene vi får fra tabellen.

Grafen faller godt sammen med punktene, og g er sannsynligvis også en modell som kan si noe om utviklingen av ørretbestanden videre.

I funksjonsuttrykket vil leddet 6,85·e-0,4x i nevneren gå mot null når x blir veldig stor. Det betyr at etter modellen kan den maksimale ørretbestanden ikke overskride 27 620 individer. Dette er bæreevnen for ørretvannet.

Logistisk vekst generelt

En generell form for en funksjon som beskriver en logistisk modell er

fx=B1+a·e-kx

der konstantene B, a og k er positive størrelser.

Spørsmål

Hvorfor vil funksjonen fx nærme seg verdien B når x blir veldig stor?

Forklaring

Tallet k er positivt. Det betyr at når x blir veldig stor, vil eksponenten -kx nærme seg minus uendelig. Da vil potensen e-kx gå mot 0, nevneren nærme seg verdien 1, og hele brøken vil nærme seg B.

Tallet B viser hva den maksimale verdien av f(x) kan være.

Hvis funksjonen beskriver veksten til en populasjon, kalles B for bæreevnen til populasjonen.

Logistiske vekstkurver kan ofte brukes for å beskrive hvordan antall individer i en populasjon endrer seg. Antall individer øker raskt i starten, men ytre faktorer fører etter hvert til at veksten avtar, og populasjonen når en maksimal størrelse.

Bæreevnen B for et område forteller hvor mange individer av en art som kan leve i det aktuelle området over lengre tid.

Antall bakterier i en bakteriekultur kan ofte beskrives med logistiske vekstmodeller.