Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Å lese statistikk

Diagrammer, kart, ordskyer, tankekart og animasjoner kan få tall til å snakke, eller kanskje til og med leve, hvis det er gjort på en god måte. Men det kan også få tall til å lyve.

Statistikk er i utgangspunktet en mengde tall samlet i tabeller. Når du skal formidle statistikk må du først velge ut de tallene som viser noe interessant, enten det er forskjeller, likheter, sammenhenger eller endringer. For å gjøre disse interessante tallene lett forståelig kan du lage en av tallene. Visualiseringer kan for eksempel være ulike typer diagrammer eller kart. Hvilken visualisering som egner seg best, avhenger av hva du ønsker å formidle.

Skal du for eksempel vise nedbørsmengde gjennom ett år i Bergen fordelt på måneder, bør du kanskje velge et stolpediagram. Hvis du vil vise hvor mye regn som falt i april i hele Norge, kan du kanskje bruke et kart med fargekoder.

Fem ting å se etter i en visualisering

Om du ser en interessant visualisering, bør du sjekke ut fem ting som kjapt kan gi deg en bra forståelse:

  • tittel
  • kilde
  • nøkkel
  • akser og skalaer
  • data (behandles nærmere i artikkelen om diagramtyper og data)

Ikke alle visualiseringer har samtlige av disse elementene, men det trenger slett ikke å gjøre dem til "dårlige" visualiseringer. Noen visualiseringer trenger dem kanskje ikke, for eksempel har ikke et verdenskart noen skala. Noen ganger blir elementene brukt uten at det er åpenbart at de er der – det kan hende du må trykke på et ikon for å se dem. Men det kan også hende at en visualisering blir vanskeligere å forstå uten disse elementene.

Utforsk de ulike elementene i diagrammet under.

Diskuter

  • Hva forteller diagrammet over?
  • Hva er det mest interessante som kommer frem?

Guoskevaš sisdoallu

Fágaávdnasat
Diagramtyper og data

En oversikt over de vanligste diagramtypene, hvordan de bør brukes og forstås.

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Eivind Sehested Zakariassen. Vuoigatvuođaguoddi: tallgrafikk.no
Maŋemusat ođastuvvon 2020-03-25