Eliminasjon av urin
Helsefagarbeideren bistår pasienter under stell og toalettbesøk. Det er i samhandling med pasienten at vi foretar viktige observasjoner. For å kunne observere og dermed forebygge plager og sykdommer er det nødvendig å ha gode kunnskaper.
Det er helt normalt at man må på toalettet for å late vannet 3–10 ganger i døgnet. Et menneske later 1,5–2 liter urin per døgn. Urinen skal da være lys, klar, lite konsentrert og lukte svakt. Hvor ofte man later vannet, varierer fra person til person. Ei gjennomsnittlig urinblære kan holde på cirka 4 dl væske. Overstiges dette volumet, vil blæra tømme seg automatisk. Vannlatingstrang vil oppstå når blæra rommer 2–4 dl urin.
Farge
Dersom urinen er mørk, kan det være et tegn på at pasienten drikker for lite. Gjennomskyllinga blir da dårlig, og urinen blir mørk. Ved urinveisinfeksjon kan også urinen bli mørk. Ved infeksjoner i nyrebekkenet og ved andre sykdommer i nyrene kan urinen bli mørk eller rødfarget dersom den inneholder blod. Blod i urinen kalles hematuri.
Lukt
Ved urinveisinfeksjon vil urinen lukte sterkt og emment fordi bakteriene skiller ut giftstoffer. Ved høyt blodsukker kan urinen lukte aceton. Dersom pasienten drikker for lite, kan urinen bli konsentrert og lukte sterkt.
Konsistens
Hos dehydrerte pasienter vil urinen ha tykkere konsistens. Det kan den også ha ved urinveisinfeksjon på grunn av giftstoffene bakteriene skiller ut.
Hyppighet
Dersom pasienten later vannet oftere enn vanlig, kan det være et symptom på urinveisinfeksjon. Menn med forstørret prostata vil også ha hyppig vannlating fordi de ikke får tømt blæra tilstrekkelig og derfor føler vannlatingstrang.
Mengde
Lite urin kan være et tegn på at pasienten er dehydrert. Dersom pasienten sjelden later vannet og samtidig har ødemer, kan det være et symptom på svikt i nyrefunksjonen.
Smerte eller svie ved vannlating
Dersom pasienten kjenner ubehag under vannlating, kan dette være et symptom på urinveisinfeksjon eller annen sykdom i urinveiene.
Har pasienten problemer med å få latt vannet og det ikke kommer urin i det hele tatt, kalles tilstanden urinretensjon. Tilstanden er alvorlig og krever behandling med kateter for å tømme blæra slik at den ikke blir permanent skadet. Forstørret prostata hos menn er den hyppigste årsaken til urinretensjon fordi prostatakjertelen klemmer av urinrøret, men lammelser i blæra (blæreparese) kan også forårsake urinretensjon hos både kvinner og menn.
Mange sliter med ufrivillig urinlekkasje, og dette gjelder særlig kvinner etter overgangsalderen. Hyppigheten stiger med økende alder, og det er svært vanlig blant eldre. Urinlekkasje er ikke like utbredt blant menn som hos kvinner, og oftere vanskeligere å behandle.
Urininkontinens hos kvinner deles ofte inn i to hovedkategorier, eller man kan ha en kombinasjon av disse:
stressinkontinens: urinlekkasje under aktivitet eller fysisk belastning, for eksempel når du hoster, ler, hopper og løper
urgeinkontinens: plutselig vannlatingstrang som medfører problemer med å komme seg til toalettet i tide. Ved urinveisinfeksjon kan noen i sykdomsperioden miste kontroll over vannlatinga slik at det oppstår en midlertidig urgeinkontinens.
Utfordringer til deg
- Hva kan mørk urin være et tegn på?
- Hva kan det tyde på hvis urinen lukter sterkt?
Ved for høyt blodsukker kan urinen lukte aceton. Hvordan lukter aceton, og ved hvilken sykdom kan man kjenne denne lukta?
Forklar hva dehydrering betyr.
Os, I. & Tveter, K. (2018, 24. april). Urinlekkasje. I Store medisinske leksikon. https://sml.snl.no/urinlekkasje
Guoskevaš sisdoallu
Når pasienten er sengeliggende og ikke kommer seg på toalettet, vil bruk av bekken bidra til å sikre daglige toalettrutiner.
Eliminasjon betyr å kvitte seg med noe. Her lærer du om hvilke observasjoner helsefagarbeideren må gjøre ved eliminasjon av avføring.