Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Etterbehandling av bilder

Fágaartihkal

Etterbehandling av bilder

Ingen bilder kommer rett ut av kamera klar til å legges inn på forsiden av et blad eller en avis. Selv om det finnes motstand mot etterbehandling eller retusjering, er likevel alle bildene du ser i mediene, etterbehandlet i større eller mindre grad.
I videoen over ser du hvordan et portrett av en ung jente kan manipuleres til det ugjenkjennelige. Video: Tom Knudsen / CC BY-SA 4.0

Manipulerte og autentiske bilder

Hva og hvor mye etterbehandling som gjøres med et bilde, avhenger av hvilken sjanger fotografen arbeider med. Fotografer i mote- og reklamebransjen er tradisjonelt sett de som etterbehandler bildene mest. Reklamebildet viser fram en drøm eller en tenkt virkelighet. Hensikten med slike bilder er primært å appellere til følelser.

Pressefotografen skal dokumentere noe som faktisk skjer, og må derfor være mer forsiktig med etterbehandling av bilder. Av hensyn til medienes integritet er det viktig at dokumentasjonen ikke manipuleres. Som en tommelfingerregel vil pressefotografen bare kunne justere bildet, aldri forandre på det. Dette betyr i praksis at han/hun vil kunne korrigere utsnitt, lys og farger innenfor rimelighetens grenser, mens det å fjerne eller legge til ting vil være strengt forbudt.

Sjekk ut

Det er ikke sjeldent at manipulerte bilder dukker opp i nyhetene, med den følge at fotografen blir sagt opp når det oppdages.

Vanlige bildebehandlingsprogrammer

Det finnes etter hvert et stort antall bilderedigeringsprogrammer tilgjengelig. Photoshop regnes som industristandarden innenfor etterbehandling. Som fotograf bør du derfor ha god kjennskap til dette programmet. I tillegg har Photoshop flere "hjelpeprogrammer". De mest kjente er Bridge og Lightroom. Disse tilleggene kan sammenlignes med et gammeldags lysbord som fotografer brukte før i tiden for å se gjennom negativene sine.

I Bridge og Lightroom kan du laste inn de digitale negativene dine og velge ut de beste motivene. Programmene har også muligheter til en del enkel etterbehandling, men til mer avansert bildemanipulering må du bruke Photoshop.

I tillegg til Photoshop finnes det også et stort antall bildebehandlingsprogrammer som er gratis tilgjengelig. Mange av disse er svært kraftige og har funksjoner som dekker vanlige behov. Eksempler på slike er:

Gangen i enkel etterbehandling

En enkel bildebehandling består av fire trinn før du står igjen med en forbedret versjon av utgangspunktet ditt. Deretter kan du fortsette med en mer kreativ behandling av bildet før du lagrer igjen. Prosessen blir dermed slik:

  1. Beskjæring
  2. Lysjustering
  3. Fargejustering
  4. Mellomlagring
  5. Kreativ behandling
  6. Lagring
CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Tom Knudsen.
Maŋemusat ođastuvvon 2020-06-09