Rus og psykisk helse

Det finnes utallige årsaker til at vi mennesker bruker rusmidler. På nett er det også mange meninger og mye ulik informasjon om rus. Kanskje har du selv følt at samfunnet rundt deg er mest opptatt av alt som er farlig med rus, mens vennene dine har mest fokus på det som er gøy og spennende? Det kan være vanskelig å vite hva du skal stole på, og det er ikke så rart om du blir usikker på hvilke valg du skal ta.

Felles for alle rusmidler er at de gjør noe med hjernen, tankene og følelsene våre. I denne teksten skal vi se nærmere på hvordan rus henger sammen med den psykiske helsa vår.

Rus kan gjøre oss gladere, mer selvsikre og energiske. Men rus kan også gjøre oss mer aggressive, triste eller tiltaksløse. Vi kan få en annen opplevelse av virkeligheten eller kjenne at noen tanker blir påtrengende. Rus brukes noen ganger som en måte å håndtere følelsene våre på – for eksempel når vi ruser oss for å oppnå mer av noen gode følelser eller for å få bort vonde følelser.

Rus kan også brukes for å ha det hyggelig, skape samhold eller for å få en pause fra det vanlige livet. I vår kultur brukes for eksempel alkohol ofte for å feire noe, og som en måte å skape god stemning på. På den andre siden er det også mange som bruker alkohol når de har det vanskelig eller strever psykisk, noe som ofte kan forsterke problemene.

Ungdomstida er en fase av livet der det er vanlig å kjenne seg usikker på seg selv, samtidig som vi kan kjenne at tanker og følelser svinger mye. Veien fra å være kjempeglad til å kjenne at alt er et slit, trenger ikke være lang. Rus kan gjøre at disse toppene og dalene i livet blir enda større. For eksempel kan rusopplevelsen gjøre at du kjenner sterkere på glede, kjærlighet og spenning, samtidig som at nedturen blir kraftig dagen derpå. Da kan selvkritiske tanker og følelser av håpløshet og tomhet melde seg.

Mange rusmidler har uro og engstelse som bivirkning når rusen forlater kroppen. Et eksempel på dette er "fylleangst". Da er det vanlig å kjenne seg nedstemt, angrende og selvkritisk dagen etter at man har drukket for mye.

Rus kan også spille en sentral rolle i relasjoner, for eksempel ved at man i en vennegjeng møtes først og fremst for å drikke eller ruse seg sammen. Som ungdommer er vi også ekstra opptatt av hva andre tenker og synes om oss. Det kan føre til at vi bruker rusmidler for å passe inn og være en del av gjengen. Mange ungdommer kan derfor drikke mer enn de planla eller prøve rusmidler de egentlig ikke ønsket å prøve.

Ulike rusmidler har forskjellige bivirkninger på den psykiske helsa vår. Genetisk sårbarhet, mengden som brukes, om stoffet blir blandet sammen med noe annet, og om du har brukt et rusmiddel over tid, vil også virke inn på hva slags effekt og bivirkninger du opplever.

Uavhengig av hvilke valg du tar knyttet til rus, er det viktig å være klar over at vi mennesker har med oss ulike sårbarheter i møte med rus. Det betyr at du kan tåle en viss mengde alkohol, mens vennen din kan bli full og dårlig selv om hen drikker det samme som deg. Det kan også bety at vennen din merker lite av å røyke hasj, mens akkurat du kan være sårbar for å utvikle en psykose.

Hvis du strever psykisk, er det aldri en god idè å bruke alkohol eller andre rusmidler for å få det bedre. Det er større risiko både for å bli avhengig og å utvikle andre helseskader hvis rusen brukes for å behandle en psykisk plage eller lidelse. Ofte kaller vi dette for "selvmedisinering".

Som du tidligere har lest, påvirker alle rusmidler hjernen vår på en eller annen måte. Rus øker sannsynligheten for å havne i ulykker og å ha tilfeldig sex som man angrer på. I tillegg gir rus økt risiko for å bli utsatt for vold og selv utøve vold mot andre.

Det er ikke uvanlig å våkne opp dagen derpå og angre på noe du har gjort eller sagt. Det kan være helt uskyldige ting som å bli flau av å tenke på at du danset foran mange mennesker, eller at du var mer høylytt enn du pleier. Andre ganger kan det ha skjedd større ting som gir deg vonde følelser i ettertid. Uansett hva du kjenner på, blir følelser mindre skumle når de deles med andre. Snakk med venner eller andre du stoler på hvis du skammer deg, er engstelig eller lei deg for noe som har skjedd mens du var full eller påvirket av rus. Husk at ingen går gjennom livet uten å dumme seg ut eller uten å ha gjort noe de angrer på.

For noen skjer dessverre også veldig alvorlige hendelser i ruspåvirket tilstand. Har du opplevd vold, overgrep eller andre skremmende erfaringer, søk hjelp, uansett om dette skjedde mens du var full, ruset eller edru! Husk at det aldri er din skyld hvis andre krenker deg eller behandler deg dårlig.

For de som er vant til å ruse seg, kan opplevelser uten rus etter hvert bli mindre gøy. Mange kan utvikle mindre aksept for at deler av livet består av hverdag og plikter og stadig vekk ønske seg en virkelighetsflukt til mer spenning og eufori.

Rus kan også gjøre at vi går glipp av mange normale opplevelser i livet eller i relasjoner. Det kan være å starte et vennskap eller et kjæresteforhold uten at rus er involvert, håndtere vanskelige følelser eller oppleve kleine sosiale settinger der rusen ikke er der som en buffer mot usikkerhet. Det er ikke uvanlig at noen som har hatt et rusproblem i ungdomstiden, senere kjenner at de mangler mye av den vanlige livserfaringen som andre jevnaldrende har.

Både helsesykepleier og fastlegen kan hjelpe deg med spørsmål og problemer du har knyttet til rus. Videre kan du finne mye informasjon på rusinfo.no.

På RUSinfo er det også en chattetjeneste. Der kan du helt anonymt få svar på det du lurer på fra fagpersoner. RUSinfo er en offentlig informasjons- og veiledningstjeneste for hele Norge.

Denne artikkelen er skrevet av VIP Psykisk helse i skolen.