Stimulere motorisk utvikling hos barn 1 til 6 år - Pedagogisk arbeid (HS-BUA vg2) - NDLA

Njuike sisdollui
Fagartikkel

Stimulere motorisk utvikling hos barn 1 til 6 år

Å lære motoriske ferdigheter tar forholdsvis lang tid og krever mye trening og mange repetisjoner. Tid og rom til allsidige og varierte bevegelsesmuligheter har betydning for utvikling av motorisk kompetanse.

Tilrettelegge miljøet

Lek og fysisk aktivitet er barnets viktigste mulighet for utvikling og trening. Vi må legge til rette for allsidig bevegelseslek både ute og inne i barnehage, skole/SFO og i fritiden. Aktivitetene bør være tilpasset barnas utviklingsnivå, være lystbetonte og legge grunnlag for livslang bevegelsesglede. Deltagelse i ulike typer aktivitet sammen med jevnaldrende gir barna en følelse av mestring og tilhørighet og har positiv innvirkning på selvfølelsen deres.

Generelt, i alle aldersgrupper, må miljøet være tilrettelagt for variert bruk av kroppens bevegelser for å stimulere motorisk utvikling. Vi må legge oppgavene eller aktivitetene til rette for at barnet får tilstrekkelig utfordring, samtidig som det opplever mestring. Allsidige og varierte bevegelseserfaringer gir naturlig styrke, bevegelighet og utholdenhet, noe som legger grunnlag for å mestre aktiviteter i ulike miljøer.

Tilrettelegge for allsidig bevegelser

Det fysiske miljøet må være både trygt og utfordrende. Vi må legge til rette for allsidige bevegelseserfaringer, både inne og ute. Leker og materiell må være tilgjengelige for barna. Vi voksne må være aktive og oppmuntrende deltagere i lek og aktiviteter både inne og ute. Vi bør stimulere til ulike oppgaver og inspirere til individuelle, utforskende og utfordrende bevegelsesløsninger. I noen tilfeller kan det være nyttig å vise, veilede og instruere, andre ganger trenger kanskje barn motivasjon og oppmuntring til å fortsette i eller videreutvikle leken eller aktiviteten, eller utfordre seg selv med tanke på nye oppgaver.

Lek og uorganiserte aktiviteter

I lek kan barn være fysisk aktive. Barn trenger motoriske ferdigheter for å delta i lek, og samtidig gir deltakelse i lek svært gode muligheter for at barna utvikler de motoriske ferdighetene sine videre.

Barn og unge bør derfor ha nok tid til spontan og uorganisert fysisk aktivitet. Dette er lek og aktiviteter som er frie og ustrukturerte, der barn og unge selv kan styre og bestemme, alene eller sammen med andre barn eller voksne. Her får de mulighet til å løse utfordringer på sitt nivå og bli bevisst hvilke aktiviteter de liker. Fri og ustrukturert lek og aktivitet kan påvirke barns fysiske, emosjonelle og psyko-sosiale ferdigheter.

Barne- og ungdomsarbeiderens oppgave er derfor å tilrettelegge for lek og aktiviteter med oppgaver, materiell og ulike miljøer slik at barna får hensiktsmessige og meningsfulle handlingsmuligheter.

Fra 1 til 3 år

I denne alderen skal barna lære å beherske kroppen gjennom daglige aktiviteter i ulike ytre fysisk miljøer og sosiale situasjoner.

I ettårsalderen er det store variasjoner i den fysiske og motoriske utviklingen. Omtrent halvparten av barna som begynner i barnehagen, kan stå uten hjelp, færre enn halvparten går uten hjelp. Det er også en mindre andel av barna som fortsatt ikke mestrer det å krabbe eller gå med hjelp. Leke- og læringsmiljøet må derfor være tilpasset de store variasjonene i det grovmotoriske utviklingsområdet.

I denne alderen bør barna få øve opp de grunnleggende bevegelsene: krype, krabbe, klatre, gå, løpe, hoppe og lignende. Barnet bør få utforske omgivelsene gjennom aktive bevegelse og i daglige gjøremål inne og ute.

For å tilrettelegge for best mulig fysisk og motorisk utvikling for barn i denne alderen er det nødvendig å skape et miljø der det er attraktivt og enkelt å forflytte seg. Lekemateriell må være tilgjengelig i ulik høyde. Barna må ha mulighet til å reise seg opp uten hjelp, ved benker og lave skap med faste hyller, slik at de kan støtte seg på noe. Tepper og matter som underlag kan gjøre at det kan bli artig og lite farlig å falle. Vi må innrede soner der det er attraktivt å komme sammen med andre barn for å være sammen.

Stimulere utvikling

Vi lar barnet få bevege seg på forskjellige måter for å stimulere til utvikling:

  • krype/krabbe/gå/løpe på ulike underlag både inne og ute. I trapper: forlengs opp og baklengs ned
  • klatre på ulike gjenstander ute og inne, opp på stol og bord, på stellebordet
  • hoppe horisontalt, krype opp på ulike gjenstander og hoppe ned. Klatre opp, hoppe ned
  • gripe med begge hender, høyre og venstre
  • rulle fra side til side, fra rygg til mage, som en tømmerstokk
  • bruke naturen og utforske terrenget og underlaget ved ulike årstider (snø, is, mose, røtter, gress, asfalt, sand og lignende)
  • prøve å kaste og ta imot gjenstander

Fra 3 til 5 år

I denne aldersgruppen spesialiserer barna de grunnleggende bevegelsene. Det er derfor viktig å stimulere videreutvikling av de grunnleggende bevegelsene (klatre, gå, løpe, hoppe, kaste, fange og så videre) i et variert utvalg av aktiviteter fram mot skolealder. Barna trenger utfordringer gjennom variasjon i bevegelse og bevegelsesmiljø. Aktivitetene bør være allsidige og lystbetonte, fremme trivsel, mestring og glede. De må være tilpasset aldersgruppen og individets spesielle behov.

For å stimulere til bevegelsesglede:

  • La barna få erfare ulike bevegelsesmiljø. Gi dem mulighet til å bevege seg, gå, løpe, hoppe, hinke i variert og i ulendt terreng.
  • Bruk ulikt materiell til å kaste og fange.
  • Stimuler til allsidige, varierte og kreative bevegelser.
  • Utvid barnets repertoar av kroppslige opplevelser.
  • Tilpass bevegelsesutfordringene til barnets ferdighetsnivå.
  • La målet være bevegelsen i seg selv.
  • Del bevegelser i et sosialt fellesskap.
  • La barna oppleve frihet og autonomi i fysisk aktiv lek.
  • Tilby variert materiell som innbyr til ulike bevegelser: ski, sykkel, skøyter, tykke madrasser, klatrevegg, lekeapparater, tau, klosser i ulik form og størrelse.
  • Bruk naturen: åpne områder inviterer til løping og høy fart. Klatre i tre, på steiner og bergknauser. Krype og balansere på trestammer og steiner. Kaste og fange ulikt naturmateriell, for eksempel kongler. Hoppe fra ulike høyder og hoppe opp på ulikt materiell.
  • Bygg og konstruer. Hyttebygging og annen konstruksjonslek gir mange muligheter for allsidig kroppsbruk.

Utfordringer til deg

  1. Hvilken betydning har hverdagslige aktiviteter og lek for den fysisk utviklingen?
  2. Hvordan kan du tilrettelegge miljøet i barnehagen slik at barn mellom ett og tre år får gode bevegelsesmuligheter?
  3. Hvilke muligheter tilbyr naturen med tanke på å stimulere den motoriske utviklingen?
  4. Hvordan kan du ha det moro sammen med barn i fysisk aktivitet?
  5. Husker du noen bevegelsessanger eller regler med bevegelser fra egen barndom, som du ønsker å lære bort til barn?

Kilder

Fjørtoft, I., Kjønniksen, L. & Støa, E. M. (2018). Barn – unge og fysisk aktivitet. Operasjonalisering av anbefalingene om fysisk aktivitet og stillesitting for barn og unge i alderen 0–18 år. https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/2578038/2018_12_Fjortoft.pdf

Moser, T. & Storli, R. (2014). Fysisk og motorisk utvikling. I V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s. 100–126). Fagbokforlaget.

Dán lea/leat čállán Siv Stai.
Maŋemusat ođastuvvon 2021-01-25