Heltedikt og gudedikt

Alle stammer og nasjoner har sagn og myter som bekrefter hvem de er og hvor de kommer fra, og som formidler tenkemåter og verdier som er viktige for dem. Dikt som bygger på slike sagn og myter fra ei heroisk fortid, kaller vi heltedikt.

Vi regner de to eposene til den greske dikteren Homer for den eldste heltediktninga i Europa. I «Iliaden» skildrer Homer kampen om Troja, mens «Odysseen» handler om Odyssevs’ farefulle hjemreise fra Troja.

Romerne har sitt nasjonalepos i «Æneiden», skrevet av dikteren Vergil. Eposet handler om helten Æneas, som flykter fra Troja og seinere blir stamfar til romerne.

Odysseen er fortellinga om Oddyssevs' lange og farefulle reise hjem fra krigen mot Troja. Odyssevs var konge over det greske øyriket Ithaka. I gresk mytologi blir Oddysevs omtalt som listig og rådsnar, mens han i romersk mytologi omtales som falsk og omsynslaus.

Fra og med 900-tallet blir mange europeiske heltedikt skrevet ned. Samtidig blir de utvidet til omfattende helteepos etter mønster av sine antikke forbilder, med brede skildringer og tallrike parallellhandlinger.

Kjente europeiske heltedikt:

• det gammelengelske diktet «Beowulf», trolig nedskrevet i perioden 700–1000
• det franske heltediktet «Rolandskvadet» fra 1000-tallet
• det spanske heltediktet om El Cid, som ble skapt rundt 1140
• det tyske «Nibelungen-eposet» fra tidlig på 1200-tallet

Den eldre Edda er ei samling helte- og gudedikt (om lag 30) som blei funnet på Island i 1643. Ingen av eddadikta er signert av navngitte forfattere. Forskerne tror at mange eddadikt kan være skapt i Norge, men de er nedskrevet på Island. Det er vanlig å dele eddadikta i to grupper: gudedikt og heltedikt.

Heltedikt i Den eldre Edda

Heltedikta i Den eldre Edda bygger på sagn som har røtter helt tilbake i folkevandringstida. Dikta levde på folkemunne i mange hundre år før de blei skrevet ned. Flere av heltegjerningene har overmenneskelige dimensjoner. Heltene kjemper både mot ytre farer og mot sin indre samvittighet.

Flere av heltedikta i Den eldre Edda forteller om Sigurd Fåvnesbane. Disse sagnene går igjen i hele det germanske språkområdet, blant annet i det tyske heltediktet «Nibelungenlied».

Gudedikt i Den eldre Edda

Innholdet i gudedikta i Den eldre Edda er først og fremst henta fra den norrøne mytologien.

• «Voluspå» er et gudedikt om jordas skapelse, hva som fører til jordas undergang, og om selve undergangen, det såkalte ragnarok. Det er ei spåkvinne (volve) som snakker til oss gjennom diktet.
• «Trymskvida» er et gudedikt som handler om jotnen Trym som stjeler hammeren til Tor. Tor må ha hjelp av den listige Loke for å få tilbake hammeren. Hammeren er både et forsvarsvåpen og et fruktbarhetssymbol for æsene, derfor er det svært viktig for Tor å få den tilbake. Men selv om gudene altså må løse et alvorlig problem, er handlinga skildret med mye humor.
• «Håvamål» betyr ‘den høyes tale’, det vil si at det er Odin som taler. «Håvamål» er på mange måter et læredikt, og det er Odin som gir råd og livsvisdom til menneskene i et samfunn fylt av fiendskap og farer. Dikta formidler en hedensk nyttemoral. Det gjelder ikke bare å være en lojal og god venn, en skal også være listig og lur. Det er viktig å stole på egen dømmekraft i et samfunn med mange farer. Å stole på andre er det bare tosker som gjør. Det er 80 strofer i «Håvamål». Hver strofe har seks linjer som er bundet sammen med bokstavrim (allitterasjon).