Regi - Norsk (SF vg1) - NDLA

Njuike sisdollui
Øvelse

Regi

Oppgave 1

Les novella "Regi" av Odny Bjordal.

Guoskevaš sisdoallu

Gáldomateriála
Regi

Novelle om barn som mobber.

Oppgave 2

Analysespørsmål til novella "Regi" av Odny Bjordal

Handling og konflikt

  • Gi et resymé av handlinga. Bruk ikke mer enn fem setninger.
  • Beskriv konflikten i novella. Hvem er i konflikt med hvem?

Personer (karakterer)

  • Hvem er hovedpersonen i fortellinga?
  • Fins det andre viktige personer?
  • Hvordan er maktforholdet mellom personene? Hvem har overordna og underordna roller?
  • Hvem blir "helten" i historia?
  • Er det noen av personene som endrer seg, som gjør noe uventa?
  • Hvordan tolker du den siste setninga i teksten?
  • Gi noen eksempler på direkte og indirekte personkarakteristikk i teksten.

Fortellerstemmen

  • Er novella "Regi" ei første- eller tredjepersonsfortelling?
  • Hvem er fortelleren i historia?
  • Hva kan være grunnen til at forfatteren har valgt denne personen som forteller?
  • Kan vi stole på at denne fortelleren gir en objektiv versjon av hendingene? Hvorfor (ikke)?

Komposisjon

  • Hvilken type innledning har forfatteren valgt?
  • Hvor stor del av teksten er tilbakeblikk fra fortellerens side?
  • Hvilken hending utgjør både spenningstoppen og vendepunktet i fortellinga?
  • Hvor lang er slutten?

Miljøskildring

  • Forfatteren er sparsommelig med opplysninger om sted og miljø. Finner du opplysninger i teksten som kan tyde på at handlinga foregår i Norge?
  • Finnes det opplysninger som peker mot at personene bor på landet? Eller er det mest sannsynlig at handlinga foregår i en by?

Tema og budskap

  • Hva er temaet i denne novella?
  • Hva slags budskap leser du ut av denne teksten?
Hent fram ordforklaringer

Resymé

Et resymé er et veldig kort sammendrag av handlinga.

Personskildring

Vi skiller gjerne mellom statiske og dynamiske karakterer i en tekst.

Dynamiske karakterer er personer som utvikler og forandrer seg i løpet av handlinga. Statiske karakterer forandrer seg ikke.

Forfatteren kan beskrive en person direkte for oss, for eksempel ved å bruke karakteriserende adjektiv, eller indirekte gjennom det vedkommende selv gjør, sier eller tenker.

Frampek og tilbakeblikk

I fortellinger finner vi ofte hint om hvordan handlinga kommer til å utvikle seg. Slike hint eller varsler kaller vi frampek.

Svært vanlig er også tilbakeblikk. Gjennom tilbakeblikk får vi vite om tidligere hendinger som hjelper oss å forstå handlinga og personene.

Miljøskildring

Forfatteren kan bruke miljøskildringa til ulike formål.

Miljøskildringa kan for eksempel skape ei troverdig ramme rundt personer og handling, bygge opp eller forsterke ei stemning i teksten eller ha symbolsk betydning.

Tema

Emnet eller problemet som teksten belyser, kaller vi tekstens tema.

Budskap

Også skjønnlitterære tekster påvirker oss.

Noen ganger finner vi et klart moralsk eller politisk budskap i en tekst. Andre ganger er forfatteren kanskje mer opptatt av å skildre personer som ikke uten videre lar seg plassere blant heltene eller skurkene.

Men alle tekstene vi leser, vil si oss noe – og det er nettopp derfor vi leser dem.

Oppgave 3

Skriv fortellinga "Regi" sett med øynene til en av disse personene:

  • Morten
  • Angela
  • mora til jeg-personen
To gutter som mobber ei jente. Foto.
Govva: Sara Johannessen / CC BY-NC-SA 4.0

Guoskevaš sisdoallu

Fágaávdnasat
Novelleanalyse: En modelltekst med tips

Hvordan skrive en god novelleanalyse? Her finner du en modelltekst med tips og oppgaver. Det tas utgangspunkt i novella "Blodspor" av Bakir Ahmethodzic.

Dán lea/leat čállán Marion Federl.
Maŋemusat ođastuvvon 2019-02-04