Radiosjangre

Jingle (8 sekunder)

Klokken har passert 10.30. Mitt navn er Laila Bråstad, og dette er noen av hovedsakene her i NRK Alltid nyheter.

Arbeidssøkere som har brutt utlendingsloven, skal ikke lenger hindres i å kunne søke om arbeidstillatelse.

Det blir vanskeligere å få tak i billige flybilletter i framtida, tror flyanalytiker.

Og Sør-Korea og Nord-Korea er blitt enige om å holde forsvarssamtaler på høyt nivå.

Jingle (10 sekunder) som avsluttes med en stemme som sier "NRK Alltid nyheter".

Intro (studiovert): Irakerne fikk selv ansvaret for landet sitt i dag. Dette var to dager før den egentlige fristen, for å gjøre det vanskeligere for terrorister å planlegge aksjoner. Irakere i Norge jubler.

Intervjuobjekt (på telefon): Wow, kjempebra, takk for at du har ringt og sagt det til meg. Dette gjør meg veldig glad. Jeg må gå hjem nå med en gang og se på nyhetene på TV.

Journalist: Men du, du må snakke med meg ferdig først.

Intervjuobjekt: Ja, riktig.

Blokk (journalist): Esmand Sajon visste faktisk ikke hva som hadde skjedd da P3 nå ringte ham i dag. Men han ble fort veldig utålmodig etter å feire landet sitt. Og hva gjør egentlig en iraker i lykkerus?

Intervjuobjekt: I dag skal jeg drikke mye og danse, og jeg skal ringe familien min i Irak og snakke med dem.

Journalist: Hva betyr det som har skjedd i dag?

Intervjuobjekt: Det er altså nesten som bryllupsfesten min, nesten det samme.

Blokk (journalist): Esmand har ikke vært i hjemlandet på åtte år, men nå som Irak er et fritt land, gleder han seg til å reise dit.

Intervjuobjekt: Ja, jeg må reise. Jeg har lyst til å reise med en gang, men jeg må spare litt penger for å få oppleve å reise.

Lydklipp med den amerikanske presidenten: Ladies and gentlemen. We got him!

Blokk (journalist ): Siden Saddam Hussein ble tatt, har irakere verden over gledet seg til denne dagen. Irak er et fritt land.

Intervjuobjekt: Og jeg er veldig glad, så jeg skal ikke glemme denne datoen. I dag er det samme som 17. mai.

Journalist: Du får i hvert fall ha gratulerer med dagen.

Intervjuobjekt: Ja, tusen, tusen takk, tusen takk.

Utro (studiovert): Reporter her var Grete Strøm.

Intro (studiovert): Vi skal først til Berlin, der flere tusen østtyskere altså strømmet fram og tilbake gjennom grenseovergangene i muren etter at de ble åpnet i natt. Nå i morges sier myndighetene i DDR at alle som ber om det, skal få pass og visa raskt, slik at trafikken over grensa ikke blir helt ukontrollert. Vi skal til en av grenseovergangene i Berlin i natt.

(Lydklipp reallyd: En menneskemengde roper taktfast.)

Reporter: Opp med porten. Opp med porten, ropte menneskemengden til de østtyske grensevaktene her i Øst-Berlin i natt. Hundrevis av mennesker strømmer like før midnatt til grenseovergangen i Bornholmer Strasse, som er en av de åtte grenseovergangene mellom Øst- og Vest-Berlin. Vi kommer over, vi kommer over, ropte menneskemengden her i øst da det gikk opp for dem at grensen var åpnet for vanlig ferdsel. Alle som ville, kunne i natt gå fram og tilbake over sektorgrensa mellom Øst- og Vest-Berlin. Det var som folk ikke trodde at det var sant etter 28 år bak piggtråd og en mur som har delt Berlin i to. "Jeg har ikke vært i Vest-Berlin en eneste gang på 28 år", sa en eldre smilende kvinne. "Det er en utenkelig dag. Vi kan ikke tenke. Vi vil bli Øst-Berlin, men nå vil vi se om det er sant. Vi har sett at muren ble bygd. Nå opplever vi at den faller", sa tre eldre kvinner som Dagsnytt snakket med i natt. Etter at det som er kallet skammens mur, ble bygd for 28 år siden, ble den med ett slag overflødig i natt.

(Lydklipp reallyd: En menneskemengde roper taktfast.)

Studiovert (utro): Og det var Jon Røssum som rapporterte fra Øst-Berlin. I Vest-Tyskland forbereder myndighetene seg på en ny bølge av østtyskere som ventelig kommer etter at grensene nå er åpnet. Den historiske beslutningen i Øst-Berlin ble hilset med klappsalver i den vesttyske Forbundsdagen i Bonn i går kveld. Sosialdemokratenes leder Hans-Jochen Vogel så seg 28 år tilbake.

(Lydklipp reallyd: Hans-Jochen Vogel taler i Forbundsdagen på tysk.)

Reporter: Mitt blikk går i dette øyeblikk til Willy Brandt, som var regjerende borgermester i Vest-Berlin 13. august 1961 da dette umenneskelige byggverk, muren, ble reist, sa Vogel til applaus. På benken i Forbundsdagen satt en beveget Willy Brandt som ble omfavnet av gråtende kolleger. Forbundsdagen avbrøt sitt ordinære møte og gikk over til en ekstraordinær sesjon. Her ble behovet for solidaritet med det østtyske folk betont. Utover kvelden og natten fortsatte vesttysk fjernsyn med direktesendinger fra forskjellige grensepasseringer der de første østtyskerne kom over, etter at nyheten om de åpne grensene var blitt kjent. Noen av østtyskerne hadde sluppet igjennom uten pass og visum. Deres østtyske identitetskort hadde vært tilstrekkelig. I Vest-Tyskland er det en klar bevissthet om det historiske i situasjonen. Dette kan være begynnelsen til at piggtråden, landminene, soldatene, hundene og ikke minst den kalde krigens mest forhatte symbol, Berlinmuren, blir fjernet. Noen umiddelbare planer om det foreligger ikke, men disse fysiske hindringene blir meningsløse hvis folk fritt skal få passere dem. Medaljen har likevel en alvorlig bakside. Hvis de østtyske myndighetene ikke snart gjennomfører politiske reformer som folket tror på, kan så mange som en million østtyskere strømme inn i Vest-Tyskland. Selv om innenriksdepartementet i Bonn lover at ingen skal sendes tilbake, er det klart at man står overfor gigantiske problemer. Først skal de nyankomne huses. Allerede det er blitt vanskelig. Så skal de inn i hus av mer permanent karakter i et land der boligmangelen er stor fra før, og de skal konkurrere med nærmere to millioner arbeidsløse vesttyskere om de ledige jobbene. Vest-Tyskland er derfor innstilt på å gi massiv økonomisk hjelp til DDR hvis frie valg under et flerpartisystem blir innført. Spørsmålet er om den nye ledelsen i Øst-Tyskland har noe alternativ til det lenger.

Studiovert (utro): Det sa reporter Gunnar Høidahl.

Ukas tema er samfunnet. Det er mange som mener at det er mye som er feil i samfunnet. Og ikke nok med det. Det er mange som mener at mye av det som er feil i samfunnet, er samfunnets feil. Og det er jo lett å mene. Det er lett å skylde på samfunnet, men er det rettferdig, har samfunnet fortjent denne kjeften? Stemmer det at det er mye feil i samfunnet? Er det ikke faktisk slik at samfunnet, for eksempel det norske, for å ta et tilfeldig valgt samfunn som likner på mange andre, er det ikke faktisk slik at dette samfunnet er fullt av veldig gode ideer? Oppsiktsvekkende gode, vi har bare glemt hvor gode de er, fordi vi er så vant til dem.

La oss ta utgangspunkt i den norske grunnloven, som forteller hvordan dette samfunnet er ment å skulle fungere. Grunnloven er full av gode ideer. De fleste av disse ideene er naturligvis ikke spesielt norske. Grunnlovsforsamlingen lånte dem fra andre som hadde tenkt smarte tanker før, og det viser at grunnlovsforsamlingen både kjente sin egen begrensning og var villig til å lære av andre. Gode ideer, det også.

Og en kan si mye positivt om de som laget den norske grunnloven. Dette skjedde altså for nesten to hundre år siden, mer enn 90 år før Norge ble selvstendig, nesten 100 år før kvinnene fikk stemmerett, over 70 år før alle menn fikk stemmerett, nesten 200 år siden, i 1814. Det er veldig lenge siden! I 1814 hadde Rolling Stones faktisk bare gitt ut to plater. Dette er veldig lenge siden! Dette er etter alle dagens målestokker en sneversynt, fargeløs tid.

Og på denne tida var det altså en gjeng som var samlet på Eidsvoll, og det de kom opp med, var en grunnlov som slo fast en del prinsipper som faktisk holder den dag i dag. At Norge er fritt og skal ha en lovgivende, utøvende og dømmende makt. Og det skal være ytringsfrihet og rettstrygghet blant annet. Dette er veldig gode ideer etter noen dager på seminar på Eidsvoll! Jeg har selv vært på seminar på Eidsvoll. Det vi kom opp med, var ikke i nærheten engang! Dersom det seminaret jeg var på, var grunnlovsforsamling, så ville vi i dag hatt en grunnlov som så omtrent slik ut: § 1: (ralling i fylla). § 2: Fy faen, du er pen! § 3: Dette må vi gjøre igjen.

Så samfunnet bygger på gode ideer, bedre ideer enn de fleste av oss får i løpet av et liv. Men fungerer samfunnet slik det er tenkt, eller stemmer det at det er mye feil? Dette skal jeg teste denne uken. Jeg skal ta utgangspunkt i grunnloven og punkt for punkt teste om det norske samfunnet av i dag fungerer slik det var tenkt. I morgen skal vi snakke ut – i morgen skal vi finne ut om vi egentlig er frie i Norge. Og så skal vi snakke litt om hår.

(Musikk)

(Kåsøren med tilgjort stemme:) "Familien som spela vekk jola", et moderne skillingsdikt av Linda Eide. Det er forfatteren selv som leser.

(Musikk)

Og det var vesle Lars ved en spilleautomat

som drømte om sau og kålrabi på et julefat.

Den tynne hånda skalv og svetten rant

for jula kunne bare reddes om han vant.

Folk hamstret julemat og kassaapparatene sang.

Hjemme lå bare en sundrevet lottokupong.

Kjøleskapet var gapende tomt og nakent,

en eneste sursild lå der i en eiret lake.

Utenfor butikken falt julesnøen lett og var.

Lars sto og tenkte på sin egen galne far.

Hadde han bare ikke satset alt på Gampegauten,

så hadde de i det minste hatt penger til julegrøten.

Men far lærte aldri av slikt,

det skjedde hvert år, gikk alltid likt:

Før jula satsa han alt på ett kort,

hesten sprang seint, men pengene fort.

Snart ringte hele verden jula inn.

Lars husket mors bønn: Vinn, Lars! Vinn!

Det var den siste mynten som skulle gi julematen,

etter en klirrende lykketur i spilleautomaten.

Lars tenkte på mor i det kalde huset.

Mor med det tomme kaffekruset.

Mor som hostet og holdt seg for bringa

for helsa var skral etter et liv med bingo.

Sju kvelder i uka, men ikke om det nytta,

hun vant verken penger eller luksushytte.

Hver gang lovet hun veslegutten en gave,

men Lars lå og gråt i den forlatte stuen.

Han visste at tallene var stygge med mor.

Ikke en eneste gang holdt hun ord.

Inkasso kom det på hver eneste regning,

men for mor var det alltid en ekstra trekning.

Men nå var huset ribbet for alt som en gang var.

Da banken dro med senga, ramlet det for far.

Spillegjelda var høyere enn det høyeste fjell.

Bare slik kom de nær Vårherre likevel.

Lars sto ved automaten, utarma og slapp.

Og helt brått var det at pengestykket glapp,

ut i julegata trillet mynten,

under biler, mellom julepynten.

Lars sprang etter og vrengte med øynene.

Snart var vel tikroningene over alle hauger.

Da ville han aldri mer hjem til mor.

Å, gi han aldri var kommet til denne jord!

Det var i postkrysset at ulykka var ute.

Linje 60 var for første gang i rute.

En diger buss og en liten gutt,

det så ikke akkurat vakkert ut.

Juleklokka kimet da Lars ble plukket opp.

Den lå nokså spredt, hans vesle barnekropp.

Men hånda snødde ned og fant sin egen bløte seng.

De fant han neste vår, ved siden av en skinnende liten penge.

musikk

(Kåsøren med tilgjort stemme: ) Du har hørt i original "Familien som spela vekk jola", et moderne skillingsdikt. Det var forfatteren selv som leste.

Berg (spilt av mannlig skuespiller): Med hvilken rett kommer De her og kaster skitten deres ut over fru Lindemann?

Egholm (spilt av mannlig skuespiller): De hørte jo selv at hun tvang meg til det.

Berg: Hva raker i det hele tatt fru Lindemanns affærer Dem?

Egholm: Like så meget som Dem, i alle fall.

Agnete (spilt av kvinnelig skuespiller): Dette er ikke noe å trette om. Jeg for min del tar det jo ganske rolig. Når jeg tenker på alle de lumpne ting jeg har hørt i mitt liv, både om den ene og den andre, så forbauser det meg ikke det minste.

Egholm: Ja, folk kan være temmelig gemene. Hva skal man gjøre med det?

Agnete: Det er ingenting å gjøre med det, Egholm, far.

Egholm: Ja, men det er fryktelig at det blir sagt noe sånt om en dame, en dame som man kjenner, og som man har aktelse for.

Agnete: Man får la være å tro det, og si, hvor man kan, at det er løgn.

Egholm: Men når de går rundt og sier det allikevel. Nei, det var det var vissheten man skulle ha, visshet. Men hvor får man den fra?

Agnete: Nei, det har de rett i.

Berg: At De vil la Dem eksaminere av han der!

Egholm: Han der! De kan selv være han der.

Agnete: Jeg synes det ganske riktig av Egholm at han sier det til meg.

Egholm: Der kan De høre, far!

Berg: Jeg kjenner jo ikke forholdet, men hvis dere skal fortsette på denne måten, så skal ikke jeg forstyrre.

Gerda (skuespiller med barnestemme): Er mamma her? Kom inn og fortell meg, onkel Berg.

Berg: Jeg har ikke tid, søte lille Gerda.

Gerda: Å jo, litt, da, bare et bittelite øyeblikk.

Berg: Ja, så kommer jeg, da.

Egholm: Si meg, hvorfor ble den fyren så rasende? Går han på frierføtter, han også, kanskje?

Agnete: Ikke tale om.

Egholm: Er det sikkert?

Agnete: Å, la meg få være litt i fred!

Utdrag fra foredrag holdt av Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen i P2-akademiet

Eide: Verden skapes hjemmefra. Hvordan kan vi fremme en slik påstand? Jo, fordi det norske ståstedet er så framtredende i pressens framstillinger av andre land, og i særdeleshet av den ikke-vestlige verden. Journalistene har sammen med reisende forfattere vært formidlerne som skulle få verden inn i stuene, og dermed bidrar til å forme publikums verdensbilde. Men hvilken verden er det snakk om?

Simonsen: I vårt forskningsarbeid har vi konsentrert oss om sju avisers framstilling av det som ofte blir kalt den tredje verden, eller den ikke-vestlige verden. Vi har valgt ut 11 årganger mellom 1902 og 2002 og 14 utgaver av hver avis. Denne delen av pressehistorien er lite utforsket, og vår undersøkelse sier på langt nær alt. Den har først og fremst som formål å åpne feltet for innsyn og diskusjon, og derfor er det mange viktige hendelser som naturlig nok ikke er med. Likevel mener vi at vi har klart å fange en del fisk med den stormaskede noten vi har kastet ut. Målet har ikke vært å kartlegge dekningen av store begivenheter eller verdenskriger, snarere å få tak i den mer hverdagslige dekningen.

Eide: I denne hverdagen er et viktig kjennetegn at mange begivenheter som oppfattes som store og alvorlige der de skjer, blir formidlet i kortform, det vil si som notiser. Mer enn 40 prosent av våre vel 6000 avisartikler finnes i denne sjangeren. En fordel med disse er at de gir plass for en allsidig dekning. Publikum får vite litt om mange land, også om dramatiske forhold som det Aftenposten i 1919 i et spesialtelegram via London melder om koleraens herjinger i Øst-Asien.

Mannlig oppleser: Fra Øst-Asien meldes om en voldsom koleraepidemi. Den viste sig først sterkt i Shanghai. Nu forekommer der omkring 150 dødsfall daglig i Mukten over 1000. I Carbin og Peking har den ennå ikke angrepet for alvor, kun 10 dødsfall daglig. Utenlandske leger gjør alt mulig for at hindre dens videre utbredelse.

Eide: Her kan vi snakke om et åpenbart misforhold mellom tragediens størrelse notisen format. De utenlandske legenes innsats ble framhevet, mens innsats fra kineserne selv ikke får plass. Slik sett er dette lille oppslaget nokså typisk. Jo lenger borte, jo mindre vekt på store menneskelige lidelser og samtidig en vedvarende framheving av den vestlige, i mange tilfeller også den norske, humanitære innsatsen.

Simonsen: Den ikke-vestlige verden fortoner seg som randsoner sett fra Norge. Disse kontinentene både var og er ofte politisk marginale, og tilgangen på informasjon gjerne tilfeldig og styrt av utenlandske nyhetsbyråer. Unntakene er kriger der vestmaktene eller den gamle østblokken er involvert. Andre unntak er dekningen av bistand og misjon. 100-årsperspektivet i vår studie viser oss hvordan pressen utvikler fortellinger om disse randsonene, og hvordan fortellingene danner rammeverket for det vi kan kalle pressens politiske geografi. Kriger og store begivenheter endrer ofte pressens fokus og prioriteringer. Likevel er fortellingene om de ulike verdensdelene bemerkelsesverdig standhaftige. I vårt materiale ser vi i første halvdel av århundret gjerne det arabiske Midtøsten som slumrende, eksotisk og tilbakestående. Israel fremstår etter etableringen i 1948 som en vestlig og moderniserende kraft, og regionen endrer karakter fra sovende til å bli en arena for de evige konflikter. Latin-Amerika framstår som eksplosivt og turbulent med banditter, kupp og fotballhelter, mens Afrika dekkes som et passivt kontinent der endringer må tilføres utenfra. Afrika omtales i stor grad som et land, der mediene i liten grad registrerer regionale, politiske eller sosiale endringer. En type artikkel som forekommer ofte, er såkalte gode historier fra virkeligheten, altså saker som ligger i et grenseland mellom nyheter og vitser. Avisen Nordlys bringer i 1928 denne historien om afrikanernes møte med moderne teknologi under tittelen "Når skatteoppkreveren kommer fra himmelen".

Mannlig oppleser: En negerstamme i Nigeria hadde i lengre tid hårdnakket nektet å betale skatt, og da de britiske myndigheter ønsket å gjøre ende på denne tilstand, sendte de en flyvemaskin med et par embetsmenn til stammens egn. De innfødte, som aldri før hadde sett flyvende mennesker, ble aldeles forferdet da de så maskinen lande, og forsvant i vill flukt. Snart efter kom dog stammens høvding til stede og overrakte de britiske embetsmenn skatten idet han erklærte at han innså at det var umulig å gjøre motstand mot en regjering som sendte menn fra himmelen.

Simonsen: Afrikanerne skildres her som teknologisk tilbakestående og derfor litt barnlige og latterlige. Motpolen er et opplyst kolonialt vi som inkluderer Norge, til tross for at Norge knapt kan sies å ha vært modernitetens fortropp i Europa på denne tida. En slik historie hører derfor med blant det vi kan kalle koloniale fantasier, der teknologisk optimisme og framtidstro kobles sammen med en evolusjonistisk forståelse av menneskehetens historie.

(Jingle:) P4s Radiofrokost med Tor Andersen!

Studiovert (med musikk i bakgrunnen): Der passerte klokka tre minutter over seks. God morgen, god dag, vel møtt til starten på dagens Radiofrokost. Bjørn er borte, men heldigvis ikke borte vekk, bare borte for tre timer og på plass igjen i morgen tidlig, mens skuespiller og filmregissør Liv Ullmann kan feire sin 65-årsdag i dag, og komponist Benny Andersson kan skryte av at han har greid å komme seg fram til 57-årsdagen. Gratulerer, gratulerer.

(Reklamespot, jingle og kvinnestemme:) Vinteren er sponset av Subaru.

Studiovert (med musikk i bakgrunnen): På Spitsbergen blir det stort sett pent vare i dag. I Finnmark og Troms blir det enkelte snøbyger som vesentlig kommer i ytre strøk, og det blir pent vær på Finnmarksvidda. I Nordland blir det litt snø. I Trøndelag, Møre og Romsdal: litt snø her også. Men vi har allerede fått trafikkrapporter som tyder på at det er jul på veiene i Trøndelag, kanskje andre steder også. Vi får sjekke detaljene etter hvert. Vestlandet sør for Stad får etter hvert litt snø i dag, men senere også regn i ytre strøk. Og i kveld blir det en sørvestlig liten storm ved Stad. Fjellet i Sør-Norge får litt snø, og østafjells blir det stort sett pent vær med litt sludd og snø i Agder utpå dagen. I ettermiddag og i kveld blir det litt snø også på Østlandet.

(Reklamespot, jingle og kvinnestemme:) De vanskelige kjøreforholdene er sponset av Subaru.

(Musikk)

Studiovert (med musikk i bakgrunnen): I trafikken er det relativt stille og rolig foreløpig, men våre mer personlige trafikkmeldere, som for eksempel Magnus avisbud, forteller om en kuldegrad og tett snøvær og glatte veier i Trondheim. "Jula er snart over oss, kanskje på tide å kjøpe julegaver?" spør Magnus. Og hvis du vil ha et svar på det, Magnus, så kan svaret være: Ja, det kan være at tida er inne for å kjøpe julegaver. På riksvei 35 Hønefoss–Roa er det gode kjøreforhold, litt glatt utenfor hjulsporene og ti minusgrader, forteller vår Goman-kjører, mens det er maitørre veier og null spetakkel på strekningen Hamar–Lillehammer, sier Tank-Helge 005. Og god morgen, kommer det fra Mysen og Beate utvandrer som hittil har bommet på tre søte bambier. Heldigvis! Jaså, Beate, du går Terje fartsblind en høy gang? Tørre, fine veier er det vel som har reddet deg i dag, Beate. Minus to til fire grader på strekningen Lennartfors–Mysen. På riksvei 7 mellom Hønefoss og Gol er det litt småglatt i kantene, sier Cowboy-Laila. Og har du en trafikkmelding du har lyst til å sende, så sender du den til 1904 og merker den med "trafikk". Så kan du jo selvfølgelig ringe trafikkredaksjonen vår, da ringer du 04400. Og sannsynligvis har du stor glede av å registrere at The Police nå har satt i gang med "Every breath you take". Fortsett å puste!