Sentralnervesystemet - Biologi 1 - NDLA

Njuike sisdollui
Fagartikkel

Sentralnervesystemet

Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen. Hjernen er hovedorganet i sentralnervesystemet. Den er veldig kompleks og består av et uendelig antall nerveceller som kan formidle millioner av nerveimpulser hvert sekund. Hjernen kontrollerer resten av nervesystemet via ryggmargen.

Hva er sentralnervesystemet?

Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen. Hjernen er kroppens mest komplekse organ, og den kontrollerer resten av nervesystemet. Hjernen får informasjon fra sansene våre og de indre organene. Den ligger beskyttet av flere hinner i hjerneskallen, som er den delen av kraniet som omslutter hjernen.

Ryggmargen er forbindelsen mellom hjernen og det perifere nervesystemet. Den ligger beskyttet i virvelsøylen, der alle virvler har et hulrom. Disse hulrommene danner til sammen ryggmargskanalen.

Sentralnervesystemets oppgave er først og fremst å styre aktiviteten i organismens organer. Da er det viktig med pålitelig informasjon om organismens tilstand og om forholdene i omgivelsene. Det er opplysningene fra sanseorganene kombinert med erfaringer som bestemmer atferden til organismen.

Hjernen

Visste du dette om hjernen?

  • Hjernen til et voksent menneske veier omtrent 1400 gram.

  • Den kan formidle millioner av nerveimpulser hvert sekund.

  • Hjernen har om lag 1000 milliarder hjerneceller. Av disse er det 100 milliarder nerveceller og 900 milliarder gliaceller (hjelpeceller).

  • Hver nervecelle kan ha opptil 20 000 dendritter som kobler cellen til andre nerveceller.

De enkelte delene av hjernen har forskjellige funksjoner. Grovt sett deler vi hjernen inn i storhjernen, mellomhjernen, lillehjernen og hjernestammen.

Storhjernen

Storhjernen ligger øverst og utgjør størstedelen av hjernen. Den er delt i høyre og venstre hjernehalvdel. Hjernebarken ligger ytterst i de to halvdelene. I storhjernen finner vi fire dominerende områder i hjernebarken. Hvert av disse har sine hovedoppgaver:

Det er i storhjernen vi foretar vurderinger, trekker slutninger og tenker logisk. Det er her vi planlegger, leser, beregner, løser problemer og legger langsiktige planer. Det er også her våre kreative og kunstneriske evner ligger.

Høyre og venstre hjernehalvdel styrer ulike aktiviteter i kroppen, men de samarbeider også. Les mer om dette i Funksjonsområdene til hjernehalvdelene.

Hjernestammen

Hjernestammen er bindeleddet mellom ryggmargen og resten av hjernen. Den består av , og . Her blir flere livsviktige kroppsfunksjoner kontrollert: bevissthet, søvn, blodtrykk, respirasjon, fordøyelse, hjertets minuttvolum og fordelingen av blod til ulike organer.

Mellomhjernen

Mellomhjernen er ikke lett å avgrense og beskrives ofte som en del av hjernestammen. Mellomhjernen består av , og . Den ligger midt i hjernen som en krage omkring hjernestammen. Thalamus fungerer som et filter og en omkoblingsstasjon for nerveimpulser som skal til og fra områder i storhjernebarken. Hypothalamus styrer det , regulerer kroppstemperaturen og sender impulser til hypofysen. Hypofysen produserer en rekke livsnødvendige hormoner og styrer de .

Mellomhjernen kalles av og til for "pattedyrhjernen", fordi den ligner på hjernen til andre varmblodige pattedyr. Mellomhjernen styrer sosiale relasjoner, hormonregulering, seksualitet, dømmekraft og langtidshukommelse.

Lillehjernen

Lillehjernen og hjernestammen kalles til sammen iblant "reptilhjernen", fordi den ligner på hjernen vi finner hos krypdyr. Reptilhjernen styrer de instinktive funksjonene våre. Disse er viktige for at vi skal overleve.

Lillehjernen har dype furer i barken. Det gir et stort areal med plass til tallrike nerveforbindelser til andre deler av hjernen.

Lillehjernen mottar først og fremst informasjon om balanse, bevegelse og koordinasjon, og sørger for at bevegelsene blir jevne og koordinerte. Lillehjernen er også involvert i innlæring av bevegelser.

Ryggmargen

Ryggmargen er 40–50 cm lang og danner forbindelsen mellom hjernen og det perifere nervesystemet.

Ryggmargen består av grå og hvit substans. Nervenes cellelegemene ligger i den grå substansen, og nervefibrene (aksoner) ligger langs den hvite substansen. Den hvite fargen skyldes at mange av disse fibrene er myelinkledde.

En snor av sammenflettede nervetråder løper fra hjernen ned gjennom ryggmargen og er beskyttet av ryggvirvlene. Fra hver enkelt ryggvirvel forgreiner nervebunter seg til ulike deler av kroppen. Her er det nerver for både innkommende og utgående signaler. Ryggmargen styrer også en del av de livsviktige refleksreaksjonene i kroppen.

Guoskevaš sisdoallu

Kilder

Erlandsen, R. (2021, 10. august). Frontallappen. Lommelegen. Hentet 15. februar 2022 fra https://www.lommelegen.no/nervesystemet/artikkel/frontallappen/72908533

Faiz, K. W. (2021, 31. juli). Hjernen. I Store medisinske leksikon. Hentet 15. februar 2022 fra https://sml.snl.no/hjernen

Holck, P. (2022, 18. januar). Isselappen. I Store medisinske leksikon. Hentet 15. februar 2022 fra https://sml.snl.no/isselappen

Holck, P. (2021, 5. januar). Tinninglappen. I Store medisinske leksikon. Hentet 15. februar 2022 fra https://sml.snl.no/tinninglappen

Jansen, J. K. S., Glover, J. og Holck, P. (2022, 30. januar). Nervesystemet. I Store medisinske leksikon. Hentet 15. februar 2022 fra https://sml.snl.no/nervesystemet

Jansen, J. K. S. (2021, 29. august). Lillehjernen. I Store medisinske leksikon. Hentet 15. februar 2022 fra https://sml.snl.no/lillehjernen

Jansen, J. K. S. (2020, 15. oktober). Pannelappen. I Store medisinske leksikon. Hentet 15. februar 2022 fra https://sml.snl.no/pannelappen

Jansen, J. K. S. (2019, 17. juli). Mellomhjernen. I Store medisinske leksikon. Hentet 15. februar 2022 fra https://sml.snl.no/mellomhjernen

Nybrodahl, S. T. & Håkonsen, H. O. (u.å.) Hjernens oppbygning og virkemåte. Hentet 15. februar 2022 fra http://www.nybrodahl.com/Kap1/hjernens_oppbygning.htm

Dán lea/leat čállán Kristin Bøhle.
Maŋemusat ođastuvvon 2023-02-12