Hjertets oppbygning og funksjon

Hjertet består i praksis av to pumper. Venstre side av hjertet pumper oksygenrikt blod fra lungene ut til kroppens organer. Høyre side pumper oksygenfattig blod fra kroppen ut til lungene. Hver side består av et forkammer og et hjertekammer. Forkammeret har tynn og elastisk vegg, og utvider seg når det mottar blod fra venene. Hjertekammeret skal pumpe blodet ut i kroppen og har derfor tykkere muskelvegg.

Legg merke til at venstre hjertekammer har en tykkere muskelvegg enn høyre hjertekammer. Dette skyldes at høyre hjertekammer bare skal pumpe blod til lungene, mens venstre hjertekammer må skape nok kraft til å transportere blod til hele kroppen. Mellom forkamrene og hjertekamrene, og mellom hjertekamrene og arteriene, er det klaffer som sørger for at blodet strømmer i riktig retning.

I likhet med alle andre muskler trenger hjertet tilførsel av oksygenrikt blod. Arteriene som leder blod til hjertemuskelen, omslutter hjertet som en krans og kalles derfor kransarterier. Dersom blodstrømmen i en kransarterie blokkeres, kan det føre til at en del av hjertemuskelen dør. Det er dette som skjer ved et hjerteinfarkt.

Hjertets avslappingsfase kalles diastole. I denne fasen utvider hjertet seg, og blod strømmer inn i for- og hjertekamrene fra lunge- og hulvenene. Sammentrekkingsfasen kalles systole. Først trekker forkamrene seg sammen og fullfører fyllingen av hjertekamrene. Deretter trekker hjertekamrene seg sammen og tømmer seg i arteriene.

Klaffer styrer retningen på blodstrømmen

Blodstrømmen drives av trykkforskjeller og vil alltid gå fra et område med høyere trykk mot et område med lavere trykk. Hjerteklaffene er ventiler som åpner seg når trykkforskjellene dytter blodet i riktig retning, og stenges når trykkforskjellene dytter blodet i feil retning. I systolen er trykket i hjertekamrene høyere enn i forkamrene. Dette gjør at klaffene mellom for- og hjertekammer lukkes, slik at blodet ikke pumpes tilbake i forkamrene. Samtidig blir trykket i hjertekamrene høyere enn trykket i arteriene. Dette gjør at arterieklaffene åpner seg, og at hjertekamrene kan tømme seg i arteriene. På slutten av systolen er trykket i arteriene høyere enn i hjertekamrene. Da lukker arterieklaffene seg og hindrer at blodet presses tilbake i hjertekamrene.

Når klaffene lukker seg, lager de en lyd som kan høres med et stetoskop. Klaffene mellom for- og hjertekammer lukker seg litt før arterieklaffene. Dette kan høres som to lyder i rask rekkefølge.

I denne NRK-videoen fra operasjonssalen (2t 24m) kan du følge to operasjoner av pasienter som skal få ny hjerteklaff.