Markedsføring til barn og unge i sosiale medier - Yrkesfaglig fordypning (IM-IKM vg1) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Markedsføring til barn og unge i sosiale medier

Visste du at om du er gutt eller jente har spesielt mye å si for hvilken reklame du får i sosiale medier? Algoritmer blir nemlig skreddersydd etter de opplysningene du legger igjen som bruker.

Kommersielle aktører og markedsføringsteknikker

Når du bruker sosiale medier, forholder du deg altså til et stort og variert kommersielt marked. De vanligste markedsføringsteknikkene er sponsede lenker, kjendissponsing og rabattkoder. Markedsføringsstrategiene er gjerne integrert og kombinert med annet innhold. De kan derfor være vanskelige å forstå som markedsføring.

Flere kjendiser og "influencere" har fått oppmerksomhet for mangelfull reklamemerking og brudd på markedsføringsloven. Forbrukertilsynet har gjort et stort arbeid for å få slik markedsføring merket. Særlig alkoholreklame fra utlandet og kjendisblogganbefalinger mangler merking.

Kommersielle aktører fra mange ulike markeder kan konkurrere om oppmerksomheten din i sosiale medier:

  • tv, film og lokale eventer
  • digitale spill og teknologi
  • mat og drikke
  • kosmetikk og skjønnhetstjenester
  • klær
  • betalingstjenester og forsikring
  • utdanning og jobb
  • sport og kjøretøy

Les mer om forbrukertilsynet sin veiledning for merking av reklame.

Skreddersydd markedsføring

Digital markedsføring er skreddersydd etter dine personlige data som kjønn, lokasjon, alder, etnisitet og digitale aktiviteter. Du får personrettet reklame. Algoritmer bestemmer hvilken reklame du får og bestemmer det du får med utgangspunkt i de opplysningene du legger igjen som bruker.

Aller tydeligst er skreddersømmen knyttet til kjønn. Kjønn er altså den viktigste enkeltfaktoren som er bestemmende for hvilken reklame du får. Slik markedsføring er i strid med idealer om likeverd mellom kjønn.

Jenter og gutter

  • får reklame for ulike produkter og tjenester
  • får ulik reklame for samme typer produkter

Tv, filmer og lokale eventer

Markedet for tv, film og lokale events er rettet ulikt mot gutter og jenter. Lokale events i guttenes sosiale medier fokuserer på sportslige aktiviteter og trening, mens markedsføring for lokale events rettet mot jentene i mye større grad er relatert til kropp og utseende.

Skjønnhet og teknologi

Gutter får mye mer markedsføring for spill og teknologi enn jenter, mens jentene får mer kommersielt innhold relatert til skjønnhet og kosmetikk enn guttene.

Reklame som jenter mottar, har en tendens til å være seksualisert og kroppsorientert, og den spiller på usikkerhet, mens markedsføring mot gutter er knyttet til aktiviteter, teknologi og spill.

Plaget av skreddersydd markedsføring

Jenter i aldersgruppen 15–16 er mer eksponert for og plaget av slik personrettet markedsføring enn gutter og de i aldersgruppen 17–18 år.

Ulovlig markedsføring

Etter norsk lov skal barn og unge beskyttes mot reklame for alkohol,
gambling, kosmetiske behandlinger og produkter for å gå ned i vekt. Dette er markedsføring det også er allmenn enighet om at barn og unge skal beskyttes mot.

Barn og unge sin alder i sosiale medier beskytter dem ikke mot ulovlig markedsføring.

Antall prosenter 15–16 åringer som er blitt eksponert for ulovlig reklame:

  • 77 prosent - pengespill eller gambling
  • 71 prosent - vektreduserende produkter, andelen jenter er mye høyere enn for gutter
  • 48 prosent - kosmetiske behandlinger eller plastisk kirurgi, jenter høyere eksponering enn for gutter
  • 25 prosent - alkohol: mer reklame rettes til 15-16 åringene enn til 17-18 åringene

Tenk over

Stemmer disse tallene med erfaring du selv har fra reklame du møter i sosiale medier?

Kilde

Rosenberg, T., Steinnes, K.K. og Storm-Mathisen, A. (2018). Markedsføring og personvern i sosiale medier – en flermetodisk undersøkelse med barn som medforskere. Oppdragsrapport 13- 2018. Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet – storbyuniversitetet. Henta fra https://fagarkivet.oslomet.no/en/.pdf


Skrevet av Thea Rosenberg , Kamilla Knutsen Steines og Ardis Storm-Mathisen . Rettighetshaver: Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet
Sist faglig oppdatert 15.10.2019