Fenotypisk plastisitet og epigenetikk

Det er nokså vanlig at organismer, spesielt planter og insekter, kan forandre fenotype avhengig av miljøet. Dette kalles fenotypisk plastisitet og er variasjonen i fenotyper én bestemt genotype kan gi under ulike miljøbetingelser. Individ med fenotypisk plastisitet kan dermed tilpasse seg endringer i miljøet uten at genotypen endres. (Hos økotyper har individene en genotype som er tilpasset et bestemt miljøforhold.) Evnen til fenotypisk plastisitet og selve variasjonsbredden er genetisk betinget.

Fenomenet er spesielt tydelig hos vannplanter med oppdelte undervannsblader og hele flyteblader. Dette er tilpasninger til gassutveksling henholdsvis under vann og i luft.

En rekke mekanismer bidrar til å skru gener på og av. Dette fagfeltet kalles epigenetikk og er et hett forskningstema.

Alle celler i kroppen vår inneholder den samme genetiske koden. Epigenetiske endringer som styrer hvilke gener som skal være aktive, er påvirket av miljø og livsstil. Det som er nytt og oppsiktsvekkende, er at slike epigenetiske endringer som er utløst av triggere i miljøet, faktisk kan gå i arv.

Dette gjør den tidligere latterliggjorte evolusjonsteorien til Jean-Baptiste de Lamarck (1744–1829) mer aktuell enn noensinne. Han mente at ervervede egenskaper kunne gå i arv.