Om unge, valg og mediebruk

Sosiale medier og digitale verktøy har endret hvordan velgere kan påvirkes i en valgkamp. Dette skyldes blant annet at algoritmer bruker personopplysninger for å målrette markedsføring på individnivå.

Sammen med skreddersøm av politisk markedsføring er tilgang til desinformasjon i sosiale medier mye debattert og diskutert, fordi det kan ha direkte innvirkning på valgresultater.

Tre av fire unge sier de får med seg nyheter og informasjon om samfunnet fra sosiale medier (2025).

Ungdommene beskriver et informasjonslandskap der nyheter, meninger, humor, reklame og kampanjer blandes sammen, både i redaktørstyrte og sosiale medier. Dette oppleves som en sjangerblanding, som igjen gjør det vanskelig å skille ulike typer avsendere og innhold fra hverandre og å forstå hvilke opplysninger og hvilke kilder som er troverdige og viktige.
(Medietilsynet, 2025, s. 4)

Påvirkning fra desinformasjon

Gjennom intervjuer med ungdom (2025) har Medietilsynet funnet at det er spesielt fire grunner til at unge kan være sårbare for påvirkning fra desinformasjon i forbindelse med valgperioder:

utstrakt bruk av algoritmestyrte medier
sjangerforvirring
usikkerhet rundt avsender og kilde
tendens til å vurdere troverdighet ut fra subjektive inntrykk.

Gjelder de fire punktene over deg? Synes du det er vanskelig å skille politisk markedsføring fra mulig desinformasjon?

Ungdom og politisk reklame

Før du leser videre, tenk over

Er det greit at personopplysningene dine brukes til å persontilpasse politisk markedsføring til deg i sosiale medier?
Tror du politisk markedsføring og desinformasjon påvirker deg?
Betyr merking av reklame noe for hvordan du tolker innhold i sosiale medier?

Skreddersøm av politisk markedsføring

Flere av ungdommene har forståelse for hvordan algoritmer skreddersyr markedsføring i sosiale medier. Noen av dem forventer eller ønsker seg mer personrettet reklame i sosiale medier, for eksempel basert på bosted, slik at politisk reklame skal oppleves mer relevant. Samtidig mener enkelte at det er ubehagelig å ikke ha kontroll på hvordan personlig informasjon blir brukt.

Ingen av de unge opplever at innlegg er for personlige. De er dessuten lite kritiske til at "åpen" og synlig informasjon fra profilene deres i sosiale medier blir brukt til å skreddersy politisk markedsføring. I tillegg velger noen av ungdommene i undersøkelsen å gå aktivt inn for å like mye ulikt i sosiale medier for å unngå ekkokamre.

Ønsker fakta i politiske annonser

Ungdommer forventer å møte politisk markedsføring på linje med annen markedsføring i sosiale medier. Mange førstegangsvelgere ser på politiske annonser i sosiale medier som en viktig kilde til informasjon om hva de ulike partiene står for. De mener dessuten det er best med fakta-orienterte annonser det er mulig å lære noe av.

Hva tenker du om skjermdumpene over?

Er dette eksempler på politiske annonser du gjerne vil ha i strømmen din? Hvorfor, hvorfor ikke?

Vanskelig å skille sjangre

Mange synes det kan være vanskelig å skille mellom politisk markedsføring, informasjon fra myndigheter og redaksjonelt innhold.

Politisk markedsføring er reklame for politiske partier og/eller for bestemte politiske standpunkter. Det politiske partiet betaler sosiale mediekanaler for å målrette spredning av annonser. Annonser merkes ofte som sponset.
Informasjon fra myndigheter skal opplyse og underrette om offentlige saksforhold. Vi forventer at informasjon fra myndigheter skal være saklig og objektiv.
Redaksjonelt innhold er produsert av journalister for aviser, nett, radio, tv, mobil eller andre plattformer. Journalistisk innhold skal forholde seg til Vær varsom-plakaten. Den sier at journalister må gjengi kilder korrekt og få frem relevante saksopplysninger.

Ungdommene som var med i undersøkelsen mener dessuten at merking av reklame gjør det mye enklere å skille mellom markedsføring og annet innhold, og at merking av annonser er blitt bedre de siste årene.

Spørreundersøkelse i befolkningen

Medietilsynet har også gjennomført en større spørreundersøkelse blant hele befolkningen. Undersøkelser fra 2020 og 2021 viser at flere ungdommer enn den eldre generasjonen synes det er greit med politisk markedsføring i sosiale medier. De unge aksepterer dessuten i større grad enn de eldre at sosiale medier bruker personlig informasjon for å skreddersy politiske annonser.

I undersøkelsen kommer det også fram at

kvinner generelt er mer negative enn menn til at personlige data blir brukt til å skreddersy politisk reklame i sosiale medier

Kilder

Medietilsynet. (2025). Feed, fornuft og følelser. Ungdoms refleksjoner om politikk, medier og påvirkning. https://www.medietilsynet.no/fakta/rapporter/kritisk-medieforstaelse/feed-fornuft-og-folelser-ungdoms-refleksjoner-om-politikk-medier-og-pavirkning/

Rosenberg, T. G. Politisk markedsføring sosiale medier. (2021). Medietilsynet. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/kritisk-medieforstaelse/210825-rapport-om-politisk-reklame-i-sosiale-medier-august-2021.pdf

Digital valgkamp