Lasting av ulike typer gods
Tanktransport dreier seg om transport av flytende væske. Flytende væske er last som er i bevegelse. Derfor er det nødvendig å være særlig aktsom i kurver, ved oppbremsing og under akselerasjon. Jo mer vi fyller opp en tank, jo mindre rom blir det for innholdet å bevege seg på. Det stilles derfor krav til fyllingsgraden ved tanktransport. En fyllingsgrad på 80 prosent betyr at 80 prosent av tankens volum er fylt.
For enkelte tanker er det krav om at tankene skal være utstyrt med skvalpeskott. Dette er mellomvegger som hindrer væsken å bevege seg fritt inne i en tank.
ADR-2011 margnr. 4.3.2.2.4 har følgende ordlyd:
«Tank for transport av væske, flytende gass eller nedkjølt flytende gass, som ikke har mellomvegger eller skvalpeskott som deler den i seksjoner på høyst 7500 liter, skal være fylt til ikke under 80 % eller til ikke over 20 % av sitt volum.»
Ved lasting og lossing av brennbare væsker og gasser skal både tanken og kjøretøyet være jordet for å unngå gnistdannelse ved elektrostatiske utladninger. I tillegg må du avpasse tappehastigheten for å unngå søl og overfylling.
Bulktransport dreier seg om transport av faste løsmasser. Eksempler er anleggsmasser, korn og mel.
Lasting av løsmasser skjer oftest med maskiner der andre enn lastebilsjåføren står for opplastingen. Det er likevel sjåføren som er ansvarlig for korrekt lasting av kjøretøyet. En generell regel er at lastebilen alltid skal lastes bakfra eller fra siden. Du må aldri laste høyere enn lastekarmene. På dumperkasser uten bakkarm skal lastevinkelen ikke overstige 45 grader.
Ved lasting fra stuff med hjullaster plasserer sjåføren lastebilen slik at hjullasteren får kortest mulig veg å kjøre.
Ved lasting med gravemaskin må sjåføren vente på klarsignal fra maskinføreren før lastebilen blir kjørt i posisjon.
Ved lasting fra silo skal bilen stå mest mulig nøyaktig under lastelukene for å oppnå korrekt lasting.
Ved lasting fra transportbånd skal bilen stå i posisjon for lasting fra siden eller bakfra alt etter plasseringen av transportbåndet. Dersom transportbåndet ikke er mobilt, må bilen kjøres forsiktig fram under lastingen.
Ved lasting av bulk med trykkluft må sjåføren passe på å regulere trykket kontinuerlig. Sjekk at alle koplingene er godt festet før du skrur på trykket.
Transport av løse masser skal sikres slik at lasten ikke fyker, støver eller virvler. Til dette kan du enten bruke nett, presenning eller fukte tørre masser med vann før transporten tar til.
Termotransporter eller temperaturregulerte transporter må skje i samsvarmed Forskrifter om internasjonal transport av lett bedervelige næringsmidler og Tillegg til forskrifter om internasjonal transport av lett bedervelige næringsmidler
Slike transporter stiller krav til ubrutt temperaturkjede under transport inklusive lossing og lasting. Du trenger derfor informasjon om hvilke temperaturkrav som gjelder. Du finner kravene til transport- og lagringstemperatur for fryste næringsmidler og næringsmidler som verken er dypfryste eller fryste, i Annex 2 og 3 til Tillegg til forskrifter om internasjonal transport av lett bedervelige matvarer.
Ved transport av isete produkter i fersk tilstand stiller du termoaggregatets temperatur inn på 0 °C.
Transport av frukt og grønt er også temperaturregulert transport. Tabellen nedenfor viser hvilken oppbevaringstemperatur ulike typer frukt og grønt skal ha.
| Temp. °C | Frukt/grønnsak |
|---|---|
| 2,0 | nektarin, kiwi, kinakål, purre, brokkoli, sjampinjong, stilkselleri |
| 2,5 | eple, pære, plomme, kirsebær, fiken, fersken, drue, sikori, skorsonerrot, hvitløk, endiv, fennikel, bønne, ingefær, salat, sukkermais, persille, pepperrot, rabarbra, rosmarin, salvie, timian, jordskokk, mynte, spinat, estragon, blomkål, grasløk, koriander, karse, karve, hvitkål, rødkål, gulrot, asparges |
| 3,0 | jordbær, bringebær, appelsin, klementin, sitron, lime, mandarin, tangerin, løk |
| 4,0 | chilipepper (rød, grønn) |
| 5,0 | litchi, jordnøtt |
| 6,0 | potet |
| 7,0 | solbær, blåbær, mango, avokado, aubergine |
| 8,0 | grapefrukt, guava, paprika |
| 9,0 | aprikos, melon |
| 10,0 | ananas, papaya, tomat |
| 11,0 | agurk, squash, graskar |
| 12,0 | banan |
Tabell: Oppbevarings- og transporttemperaturer for frukt og grønt
I tillegg til temperatur må vi også ta hensyn til modningsgassen etylen når vi laster frukt og grønt. Når frukt og grønt modner, utvikler de etylengass. Denne gassen akselererer modningen. Ved blandete transporter kan riktig transporttemperatur for én grønnsaksort føre til modning for en annen. Tabellen nedenfor viser eksempler på sorter som tåler samlasting:
| I | eple, pære, fersken, papaya, pasjonsfrukt, nektarin, tomat |
| II | sitrusfrukt, kålrot, potet, løk, artisjokk, rødbete, hvitløk, pastinakk, reddik, drue, jordbær |
| III | plomme, agurk, blomkål, hvitkål, hodesalat, purre, mango, kiwi, banan, avokado, aprikos, persille, dill, kinakål, stilkselleri, rosenkål, brokkoli, melon, gulrot |
Tabell: Frukt- og grøntsorter som tåler samlasting
Sortene i gruppe I har høy etylenproduksjon som framskynder modningsprosessen. Gruppe II har lav produksjon av etylengass og blir mindre påvirket av etylen under modning. Gruppe III har lav produksjon av etylengass, men blir sterkt påvirket av etylen under modning.