Ris

Ris er det eneste hovednæringsmiddelet for nesten 50 prosent av verdens befolkning, og i motsetning til de andre kornslagene blir ris i all hovedsak spist av mennesker. Mer enn 95 prosent av risen som høstes, går til menneskeføde.

På noen asiatiske språk er ordet for "ris" og "mat" det samme. Den vanligste risplanten er Oryza sativa. Risplanten er ettårig og blir omtrent 1,2 meter høy. Det finnes nesten 80 000 risvarianter i verden.

Ris dyrkes i den fuktige årstida, og gjerne med mellomkulturer i form av mais, hirse eller belgvekster i den tørre årstida. Veksttiden er fra to til drøye seks måneder. Ris stiller store krav til varme og vannforsyning og tåler høy temperatur ved stor luftfuktighet. Den vanlige sumprisen, som har luftførende vev i røttene, dyrkes på sumpmark eller oversvømt mark. Tradisjonelt blir risen soltørket på bakken. I enkelte områder er det mulig å høste tre risavlinger i året, mot normalt to risavlinger og én maisavling.

Landene som produserer mest ris, er Kina, India, Bangladesh og landene i Sørøst-Asia. Årlig blir det produsert om lag 700 millioner tonn på verdensbasis. 90 prosent av verdens risproduksjon foregår i Asia, med over 200 millioner risproduserende bønder.

Risen har flere bruksområder, også utenfor mat. Ris kan brukes til å framstille papir (sigarettpapir) og brennevin (sake og risvin), og til å brygge ulike ølsorter. Risen blir imidlertid hovedsakelig kokt som tilbehør til middag. Sortene som er mest brukt, er basmati, sjasmin og avorio. Risen blir også brukt som grøtris og puffet ris. Det som skiller ristypene fra hverandre, er selve poleringen av kornene.

Risen inneholder 80 prosent stivelse og er en god kilde til karbohydrater. Den inneholder også litt proteiner, natrium og fosfor. Risen inneholder ikke vitaminer eller fett.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.