Mineraler og sporstoffer - Råvare, produksjon og kvalitet (RM-RMF vg1) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Mineraler og sporstoffer

Mineralstoffer omfatter uorganiske stoffer som kroppen trenger i store mengder, for eksempel kalsium og fosfat, og stoffer som trengs i små mengder, for eksempel jern, selen og sink. De siste kalles ofte sporstoffer fordi de trengs i meget små mengder (spormengder).

Kalsium, fosfor, kalium, svovel, natrium, klor og magnesium er de mineralstoffene som det er mest av i kroppen. Deretter følger jern, men relativt mye mindre.

Mineralstoffene kan ikke lagres i kroppen, og vi må derfor få dem tilført gjennom mat og drikke. Det er angitt anbefalt inntak av en rekke mineralstoffer. For en del mineralstoffer kan høyt inntak gi uønskede helseeffekter og forgiftningssymptomer. Det er derfor også angitt øvre grenser for inntak av en del mineralstoffer.

Mineraler

Kalsium

Kalsium er helt nødvendig for å bygge opp skjelettet og tennene og for at musklene skal kunne trekke seg sammen, impulser fra nervetråder skal overføres og blodet skal koagulere. Kalsium er det mineralstoffet vi har mest av i kroppen. Melk og ost er særlig rike kilder til kalsium. Vi trenger vitamin D for å ta opp kalsium fra maten.

Fosfor

Fosfor er en viktig bestanddel i skjelettet og tennene og trengs for normal energiomsetning. Vi finner fosfor i proteinrike matvarer som kjøtt, fisk, egg, melkeprodukter og belgfrukter.

Kalium

Kalium trengs for å regulere saltbalansen og trykkforskjellen mellom innsiden og utsiden av celleveggene. Det er spesielt mye kaliumioner i bananer, grønnsaker og poteter.

Natrium

Natrium er også nødvendig for å opprettholde en normal trykkforskjell mellom innsiden og utsiden av celleveggene, og dermed for salt- og væskebalansen i og utenfor cellene. Det trengs også for at muskel- og nervecellene skal fungere normalt, og for å regulere pH-balansen. Natrium blir i dagligtalen kalt salt.

Magnesium

Magnesium virker sammen med mange enzymer og deltar i kroppens omsetning av energi og i produksjonen av proteiner og arvestoffer. Fullkorn, grønne bladgrønnsaker, belgfrukter og nøtter er gode kilder til magnesium.

Sporstoffer

Det er vanlig å dele inn sporstoffene i to grupper: de livsnødvendige, som jern, sink og jod, og de giftige, som bly og kadmium. Det at sporstoffer er livsnødvendige, vil si at mangel kan føre til sykdom og i verste fall død.

Jern

Jern er helt nødvendig fordi det både frakter oksygen til cellene og inngår i enkelte enzymer som er nødvendige i energiomsetningen. De viktigste kildene til jern er grovt brød og andre grove kornprodukter, kjøtt, leverpostei og grønne bladgrønnsaker. Vitamin C øker opptaket av jern fra maten.

Sink

Sink bidrar til transport av karbondioksid fra cellene til lungene, det inngår i omsetningen av flerumettede fettsyrer, det er viktig for immunsystemet, det inngår i insulin, det aktiverer enkelte enzymer, og det fremmer sårheling. Noen gode kilder til sink er kjøtt, melkeprodukter og fullkorn.

Jod

Jod er viktig for å opprettholde et normalt stoffskifte, da det medvirker til å danne hormonet tyroksin i skjoldbruskkjertelen. Tyroksin er et hormon som er med på å regulere kroppens energiomsetning. Gode kilder til jod er hvit fisk, melkeprodukter og egg.

Giftige sporstoffer

En lang rekke giftstoffer finner vi i ørsmå mengder i kroppen til alle mennesker. Disse stoffene har vanligvis ingen innvirkning på kroppens helsetilstand. Ved stigende konsentrasjoner kan de imidlertid påvirke kroppsfunksjonene ganske markant.

De viktigste giftige sporstoffene er kadmium, bly og kvikksølv.

Relatert innhold

Skrevet av Øyvind Bønes. Rettighetshavere: Bjørg E. B. Aurebekk og NKI Forlaget
Sist faglig oppdatert 05.01.2022