Sammenlign tekster med referanse til Skrik - Produktutvikling og skapende prosesser (DT-DTH vg1) - NDLA

Hopp til innhold
Oppgave

Sammenlign tekster med referanse til Skrik

Maleriet Skrik av Edvard Munch er et verdenskjent ikon i kunsthistorien. I denne oppgaven skal du sammenligne ulike medietekster som inneholder referanser til Skrik.

Oppgave 1

I presentasjonen ovenfor finner du ti ulike tekster, som alle har referanser til Edvard Munchs maleri Skrik. Husk at vi bruker begrepet tekst i om både visuelle, auditive og skriftlige tekster.

Lag en oversikt over hvilke tekster som er

  • primærtekster

  • sekundærtekster

  • tertiærtekster

Forklaringen på disse begrepene finner du i fagartikkelen "Intertekstualitet i medietekster".

Oppgave 2

Sammenlign det visuelle uttrykket i Munchs maleri med det visuelle uttrykket i tekst 1, 2, 3, 4 og 5 ovenfor.

  1. Hvilke visuelle elementer går igjen i de tekstene som er avbildet i de fem fotografiene?

  2. Hva er den største forskjellen i det visuelle uttrykket?

  3. Hvilke tilhører tekstene?

  4. Hvilket forsøker tekstene å formidle?

  5. Hva tror du er grunner til at disse tekstene låner motivet fra Skrik?

Oppgave 3

  1. Studer tekst 6. Hvilken sammenheng er det mellom Munchs maleri og filmen Scream?

  2. Studer tekst 7 og 8. Disse medietekstene tar for seg samme historie. Hva handler den om? Forklar forskjellen på hvordan disse to medietekstene forteller denne historien.

  3. Studer tekst 9. Forklar ordspillet i tittelen "Siste skrik fra Munch-museet". Hva kaller vi et slikt retorisk grep?

Oppgave 4

Tekst 10. Lytt til Fredrik Høyer og Bendik Baksaas sin musikalske tolkning av maleriet Skrik.

Hva gjør denne tolkningen med din opplevelse av Munchs maleri? Formuler det du tenker og føler, i en personlig tekst med tittelen "Mitt skrik".

Relatert innhold

Fagstoff
Intertekstualitet i medietekster

Intertekstualitet handler om hvordan tekster forholder seg til hverandre, og hvordan referanser til andre tekster kan gi en tekst utvidet betydning.

Skrevet av Ragna Marie Tørdal.
Sist faglig oppdatert 28.01.2022