Hopp til innhold
Fagartikkel

Demografisk segmentering

Ordet demografi er hentet fra gresk og betyr «befolkningsbeskrivelse». Demografiske kriterier for segmentering er kriterier som beskriver såkalte harde fakta ved befolkningen, som for eksempel kjønn, alder, sivilstand, bosted og familiestørrelse.

Den vanligste segmenteringsmåten

Begrepet demografi kan defineres som «det vitenskapelige studium av de kvantitative sider ved menneskelige populasjoner, særlig deres størrelse, sammensetning og utvikling». Demografisk informasjon finner vi blant annet i offentlige statistikker.

Finn demografisk informasjon hos Statistisk Sentralbyrå (ssb.no)

Demografisk segmentering betyr å dele markedet inn i grupper på grunnlag av variabler som alder, kjønn og inntekt, for å nevne noen. Siden det ofte er en nær sammenheng mellom demografiske variabler og bestemte ønsker og behov, er dette kanskje den vanligste måten å segmentere et marked på. For eksempel er det åpenbart at aldersgruppen seks til tolv år er et viktig segment å satse på i fotballkortmarkedet, mens produsenten neppe bruker mye ressurser på å kommunisere med foreldrene deres.

Lett å måle

Demografisk informasjon har den fordelen at den er relativt lett å tallfeste, og dermed blir det også enkelt å bruke den statistisk. Nedenfor ser du noen eksempler på hvordan de ulike kategoriene kan deles opp i undergrupper:

  • Alder
    under 6, 6–11, 12–19, 20–34, 35–49, 50–64, 65 og over
  • Kjønn
    kvinne, mann
  • Sivil status
    gift, samboer, enslig
  • Familiestørrelse
    1–2, 3–4, 5–6, over 6
  • Familietype
    ektepar med barn, ektepar uten barn, samboerpar med barn, annen familietype
  • Inntekt
    under 150 000, 150 000 – 200 000, 200 000 – 300 000, osv.
  • Yrkesgrupper
    hjemmearbeidende, studenter, salg og serviceyrker, bønder og fiskere, industrioperatører, akademiske yrker osv.
  • Utdanning
    grunnskole, videregående skole, fagutdanning, universitet/høgskole osv.
  • Nasjonalitet
    norsk, svensk, dansk, fransk, amerikansk osv.
  • Religion
    katolikk, protestant, muslim, jøde osv.
Skrevet av Live Marie Toft Sundbye.
Sist faglig oppdatert 19.10.2017