Hopp til innhold
Fagartikkel

Stimulere kognitiv utvikling

For å stimulere barns kognitive utvikling er det nødvendig med trygge omgivelser, og for å skape egen kunnskap må barn få mulighet til å utforske selv. Når vi samtaler og lar barn filosofere over egne erfaringer, bidrar vi til at de kan forbedre eller endre kunnskapen sin.

Trygge relasjoner

Når vi skal stimulere den kognitive utviklingen, er det sentralt at vi som voksne bidrar til å etablere kontakt og skape trygge, varme og forståelsesfulle relasjoner. Når barn og unge opplever at voksne er til stede og gir støtte hvis de kommer i vanskelige situasjoner, skapes det en grunnleggende trygghet. Denne grunnleggende tryggheten er gunstig for barn og unges utfoldelse, utforsking og læring fordi det er et trygt og sjenerøst klima for prøving og feiling. Barn og unge som er i et trygt miljø sammen med voksne som de har gode relasjoner til, kan bruke energien sin på å lære, i stedet for å bli tappet av energi på grunn av bekymring eller frykt.

De gode, varme og omsorgsfulle voksne vet hvordan de skal trekke barn og unge med i samtaler. De bruker erfaringsnære ord og begreper knyttet til de opplevelsene og erfaringene barnet gjør. De møter barn med stor grad av sensitivitet, de hjelper dem og tar i bruk forskjellige slags strategier som støtter den kognitive utviklingen.

Utforsking

Å stimulere til kognitiv utvikling handler også om å legge de fysiske omgivelsene til rette slik at de inviterer til utforsking. Barn må få lov til å være aktive og utforske selv, både inne og ute. De må få tilgang på spennende leker og utstyr som inviterer til utforsking og oppgaveløsning, og som er utfordrende. Da vil barnet utforske og gjøre egne erfaringer.

Læring skjer når barnet møter på nye utfordringer som de ikke oppfatter eller forstår, og de blir usikre eller forvirret. Denne usikkerheten vil motivere barnet til å utforske mer. Barnet vil da tenke ut mulige løsninger som det prøver ut for å se hva resultatet blir. Hvis barnet ikke oppnår det det ønsket, får det gjøre et nytt forsøk. På den måten skaper utforsking erfaringer som har sammenheng med tidligere erfaringer, og barnet utvikler ny forståelse og kunnskap.

I barns utforsking er det viktig at de voksne viser omtanke og er bevisst på at barnet gjør erfaringer når det utforsker omgivelsene. Voksne som deltar sammen med barnet som med-utforsker og medmenneske, som undrer seg og søker etter svar sammen med barnet, vil inspirere barn til utforsking og til at barnet gjør nye erfaringer. Disse erfaringene bidrar til å skape nye forståelser hos barnet, og de er dermed med på å bidra til barnets kognitive utvikling.

Språk og kommunikasjon

Å stimulere og fremme barnets språkutvikling er viktig for den kognitive utviklingen. Språket gir mulighet for kommunikasjon med andre, men det har også betydning for tenkning. Vi bruker språket som redskap når vi tenker, vi setter sammen ord og setninger. Barn må derfor lære ord og begreper og lære hvordan de kan sette sammen ord til setninger. Språket stimuleres gjennom at de voksne bruker språket aktivt i all samhandling med barn og unge. Voksne kan kommentere og sette ord på handlinger og ting i hverdagen, og de kan invitere barnet til å være språklig aktivt i aktiviteter og lek. Vi åpner for samtaler og undring sammen med barna ved å stille åpne spørsmål, slik at barn kan snakke om og bearbeide opplevelsene sine.

En omsorgsfull og sensitiv samtalepartner ser hele barnet og lytter til barnet med hele seg. Det er en samtalepartner som gir barnet tid til å tenke og svare. En voksen som også beskriver og forklarer hendelser og erfaringer, og på den måten hjelper barnet til å forstå sammenhenger.

Filosofi med barn

Det er naturlig for barn å spørre og undre seg om den verden de er en del av. Filosofi er å stille spørsmål, reflektere og tenke. Filosofi med barn og unge dreier seg om undring og fundering. Det å fantasere og leke med tanker gir mye glede og bidrar til barnets skapende evne. Det er derfor viktig at vi stimulerer denne aktiviteten og gir tid og rom for slike aktiviteter i hverdagen.

Når vi tenker at filosofi for barn bidrar til kognitiv utvikling, er det fordi barn gjennom filosofiske samtaler får mulighet til å tenke kritisk, systematisk og kreativt. Kritisk tenkning innebærer å ha en åpen og undersøkende tilnærming til påstander og oppfatninger. Filosofiske samtaler skiller seg fra vanlige samtaler ved at de mer strukturerte og systematiske, samtidig som det ikke foreligger entydige svar.

Filosofiske samtaler

Filosofiske samtaler er undersøkende samtaler der vi leker oss med tanker og argumenter. Et godt utgangspunkt for slike samtaler er barns egne grublerier. Barna utfordres til å sette ord på tanker og meninger og til å prøve å se nye sider ved et tema eller en erfaring. De får prøvd ut sin forståelse og argumentasjon sammen med andre, og kanskje ser de at det ikke finnes et entydig svar, men et utall mulige løsninger. På den måten bidrar filosofiske samtaler til at barnet kan tenke nytt og se ting i et nytt lys, og dermed forbedre eller erstatte egen teori.

For å få til undrende og undersøkende samtaler er det viktig at vi som voksne ikke framstår som om vi sitter på fasiten. Hensikten med undersøkende samtaler er å tenke og finne ut om det man har tenkt, er holdbart. I stedet for å gi svarene må de voksne stille spørsmål som åpner for barnas egen refleksjon. Vi må stille spørsmål som viser problemene med oppfatninger som barnet lanserer, slik at det må tenke gjennom saken på nytt. På en undrende måte pirker vi i noe som er uklart, problematisk eller ufullstendig i barnets oppfatning. Vi kan også stille spørsmål om det kan hende det er mer enn ett mulig svar.

Utfordringer til deg

  1. Hvordan kan du stimulere barn og unges kognitive utvikling?
  2. Hvordan kan du gjennomføre filosofiske samtaler med barn?
  3. Hvilken betydning mener du at undring har for barns kognitive utvikling?

Kilder

Halvorsen, T. (2009). Fokus på kognitiv utvikling i sosialfaglig arbeid med barn. Fontene forskning, 2009 (1). https://fonteneforskning.no/forskningsartikler/fokus-pa-kognitiv-utvikling-i-sosialfaglig-arbeid-med-barn-6.19.265273.e666718fa5

Størksen, I. (2007). Barnet i barnehagen: relasjoners betydning for tidlig utvikling. I E. Henne, A. Hannevik, E. Johnsen, L. Evja & L. W. Welander (Red.), Barna våre – i går, i dag, i morgen. Frelsesarmeen. https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/185248/Artikkel.pdf

Skrevet av Siv Stai.
Sist faglig oppdatert 09.02.2021