Hopp til innhold
Oppgave

Bruk etos, logos og patos!

En talesituasjon er en retorisk situasjon: Du skal overbevise tilhørerne. Da må du appellere til både hode og hjerte. Les en tale om en yndlingskatt og undersøk hva taleren gjør for å overbevise.

De tre appellformene

For over to tusen år siden begynte grekerne å undersøke systematisk hva som gjør en tale god. De fant ut at taleren må overbevise på tre måter: gjennom etos (troverdighet), logos (argumenter) og patos (følelsesappell).

Etos

Du overbeviser gjennom måten du framstår og framfører talen på. Det gjør du ved å opptre ordentlig, kle deg etter anledningen, møte forberedt og ved å sørge for at det er den som skal hylles som får oppmerksomheten – ikke du selv.

Logos

Også en hyllesttale må ha håndfast innhold. Når du roser en person, må du også "bevise" gjennom historier og eksempler at personen fortjener rosen.

Patos

Ingen vellykka hyllesttale er uten en god porsjon følelser! Poenget med en hyllesttale er nettopp å skape "gode vibber". Hyllesttalen skal bevege tilhørerne, glede den som blir hylla og løfte stemninga.

Oppgave 1

Les gjennom talen nedenfor og undersøk:

  1. Logos: Hva får vi vite om katten Stubb? Hvordan så den ut, og hvilke egenskaper hadde den? Hvilke eksempler bruker taleren for å illustrere egenskapene til Stubb?
  2. Patos: Gi noen eksempler på ord og uttrykk som vekker følelser. Gi også to–tre eksempler på humor og ironi i talen. Hva forteller disse eksemplene om Stubb? Opplever du ironien som lun eller skarp?
  3. Etos: Innholdet i talen og uttrykksmåten taleren velger sier også noe om vedkommende som person. Får du inntrykk av at taleren er ærlig og at hen har vært veldig glad i katten sin?

Tale til Stubb

Kjære medelever!

I dag er det min tur til å holde en tale for en kjær venn. Minnene om han er mange.

Jeg husker den dagen du blei født. Det var mye styr, og plutselig ploppa du ut. Men du var ikke som alle andre, du var noe for deg selv. Jeg visste med en gang jeg så deg, med den lille klumpen av en hale, at du var min. Mamma døpte deg Stubb, og det navnet fikk du. Du var en pus jeg aldri kommer til å glemme.

Mange mener kanskje at du var en lat katt som ikke sto på noe mer enn absolutt nødvendig. Og at det var et problem at du alltid måtte dusjes fordi du ikke engang gadd å vaske din egen pels. Men for meg var du den beste, med ditt stinkende nærvær var du alltid til glede for meg.

For det første var du veldig trofast. Du var alltid der når jeg trengte deg. I alle fall når det ikke var paringstid. Da kunne du kanskje forsvinne av og til, men du kom alltid tilbake som om ingenting hadde skjedd – tre måneder seinere.

Og så var du en veldig selvsikker katt. Du skjønte det kanskje ikke helt, at du ikke akkurat sto øverst på lista over sjefskattene i huset. Stadig vekk fikk du en skarp pote midt i fjeset når du prøvde å kapre kattematen, men du mista aldri selvtilliten din. Du trodde dessuten at du var skogens kjekkas, og du fikk jevnlig bank av damene når de syntes du blei litt for kåt og innpåsliten.

Du var matglad og stilte alltid opp til både frokost, lunsj, middag og kvelds. Og møtte også gjerne opp på kalde vinterkvelder og koste deg under et varmt teppe foran tv-en, med litt Sørlands-chips. Ja, for det var tross alt favorittpotetgullet.

Du var og er en uforglemmelig katt. Jeg elska latskapen, trofastheten, selvtilliten og matgleden din, og jeg savner deg hver eneste dag.

Oppgave 2

Hold din egen tale til et kjæledyr der du bruker "Tale til Stubb" som inspirasjon og mønster.

  • Velg deg et dyr du kjenner som bør få en hyllesttale. Det er lov å dikte opp et dyr, eller du kan bruke et dyr fra et spill, en tv-serie eller liknende.

  • Øv deg på å framføre talen for noen medelever. Gi hverandre respons på hvordan dere har brukt appellformene og hvordan dere bruker kroppsspråk og stemme til å understreke orda i talen

Skrevet av Marion Federl.
Sist faglig oppdatert 05.03.2019