Bruksområder og funksjoner

Du har sikkert hørt utsagnet: Et bilde sier mer enn tusen ord. Mange bilder har en informativ funksjon. Et parkering forbudt-skilt forteller oss at her kan vi ikke parkere bilen. En grafisk framstilling gjør det enklere å forstå kompliserte sammenhenger.

Av og til har bildet en ekspressiv funksjon. Det uttrykker følelser og framkaller bestemte opplevelser. Når vi ser et bilde der nordlyset flommer over himmelen, fornemmer vi den trolske stemningen og kan ane et snev av universets urkrefter.

Reklameprodusenten er opptatt av bilder som påvirker holdningene våre, eller får oss til å kjøpe bestemte produkter. Reklamebilder har derfor en appellativ funksjon.

Bildet som kunst

Kunstbilder er ekspressive medietekster. Kunstneren ønsker å uttrykke noe gjennom bildet. Når vi leser bildet, kan vi forsøke å avdekke hva kunstneren vil si. Men vi kan også velge å forholde oss til bildet isolert. Hvilke tanker og følelser oppstår når vi ser bildet? Tradisjonelt sett har vi forbundet kunstbilder med malerier. Men i dag er fotografiet på full fart inn som kunstuttrykk.

Bildet som illustrasjon

Bilder brukes ofte til å illustrere andre tekster. Tenk deg at utdanningsministeren besøker skolen din og forteller at norske elever nå gjør det bedre på PISA-undersøkelsen. Avisa lager en reportasje om besøket. Teksten blir illustrert av et fotografi der ministeren hilser på elevrådslederen, og en grafisk framstilling som viser norske elevers resultater sammenlignet med elever fra andre europeiske land.

Bildet som kommentar

Bildet kan også være en kommentar til andre medietekster eller til en bestemt hendelse. Et fotografi kan gi helt andre signaler enn det intervjuobjektene gir uttrykk for muntlig.

Bildet som dokumentasjon

Bestemors fotoalbum og din Facebook-profil er fulle av bilder som dokumenterer levd liv. Her blir Andrea født, her er Ashas første møte med norsk vinter, her er Anders på fest med kompisene. Bildene våre bekrefter at noe faktisk har skjedd, og de utgjør en viktig del av familiens og samfunnets kollektive hukommelse.

Bildet som appell

Bilder har stor påvirkningskraft. De appellerer i langt sterkere grad til følelsene våre enn skriftlige tekster, og de fleste av oss oppfatter budskapet intuitivt. Det er denne egenskapen som gjør at bilder ofte brukes i reklame og propaganda.

Bildet som sitat

Noen bilder forutsetter at vi har kjennskap til andre bilder som allerede er etablert som kjente ikoner. Det finnes utallige bilder der motivet er hentet fra Edvard Munchs maleri Skrik. For å forstå disse bilder må vi kjenne til det bildeuttrykket de siterer.

Siden har flyttet, men du finner den her: