Hvem er "jeg" i teksten?
Bildet ovenfor viser de såkalte Gallehus-horna, som er to gullhorn fra 400-tallet e.Kr. På det ene hornet står runeinskripsjonen "ek hlewagastiR holtijaR horna tawido".
- Finn ut mer om Gallehus-horna: Hva betyr inskripsjonen?
- Er dette en saktekst eller en fiksjonstekst?
- Er "ek" (jeg) en reell eller fiktiv person?
Diktet "Jeg tror –" av Inger Hagerup begynner med denne strofen:
"Jeg tror på mange ting. På Blod. På ild
Jeg tror på stier hvor en kan gå vill
Jeg tror på drømmer som en hører til."
(Hagerup, 1945)
Hvem snakker her? Er det dikteren, eller er det en oppdikta jeg-person? Prøv å grunngi svaret ditt.
Under ser du den første strofa i "Ja, vi elsker", nasjonalsangen vår. Diskuter i grupper:
- Går det an å si at det er noe "jeg" i denne teksten?
- Hvem er disse "vi" som Bjørnstjerne Bjørnson skriver om.
- Hvorfor tror dere Bjørnson har brukt "vi" her og ikke "vi"?
"Ja, vi elsker dette landet
som det stiger frem
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det
og tenker på vår far og mor,
og den saganatt som senker
drømmer på vår jord."
(Bjørnson, 1859)
Relatert innhold
Les om personlig og upersonlig skrivemåte og om bruken av jeg-form i saktekster og skjønnlitteratur.
Hva er stemmen og det lyriske jeget i et dikt? Her finner du tre dikt hvor stemmen er særdeles viktig.
Kilder
Bjørnson, Bjørnstjerne. (1859). Ja, vi elsker.
Hagerup, Inger. (1945). Videre. Oslo: H. Aschehoug & Co