Oppgave
Åpen eller skjult argumentasjon?
Her skal du først vurdere argumentasjonen i et leserinnlegg mot sidemål, skrevet av tre lærere. Deretter skal du se på argumentasjonen i en demonstrasjon for klima.
Jobb i par eller grupper. Start med å lese leserinnlegget hos Riksmålsforbundet: Norsk sidemål som eget fag bør avskaffes!
- Her er det ikke vanskelig å formulere det som er avsendernes standpunkt eller hovedsyn. Det blir nemlig formulert i tittelen på innlegget. Men klarer dere å vurdere om argumentene avsenderne bruker, er åpne eller skjult? Diskuter sammen og dra argumentene til det dere mener er det riktige svaret.
- Sammenlikn med andre elever i klassen. Har dere vurdert argumentene likt?
Husk!
Den delen av argumentasjonen som er faktabasert og kan etterprøves, kaller vi ofte for åpen eller direkte argumentasjon.
Argumentasjon som hovedsakelig appellerer til følelsene, kaller vi gjerne for skjult eller indirekte argumentasjon. Forfatterne bruker kanskje språklige virkemidler for å overbevise. Det kan være verdiladde ord, direkte henvendelse, kontraster osv..
Bilde: Cornelius Poppe / CC BY-NC-SA 4.0
I fotografiet ovenfor finner du argumentasjon i konsentrert form. Se nærmere på følgende:
- Hvilken sak handler demonstrasjonen om?
- Hvilken organisasjon er det demonstrantene representerer?
- Hvordan vil du vurdere organisasjonens troverdighet i klimaspørsmål?
- Hva er standpunktet til demonstrantene?
- Hvilke saksargumenter bruker de for å begrunne standpunktet sitt?
- Slagordet "Tomme ord redder ikke klima(et)!" inneholder et premiss (en underforstått påstand), nemlig ei vurdering av politikernes innsats i miljøsaken. Hva er "dommen" over politikerne?
- Å gjenta et budskap er et vanlig virkemiddel i all argumentasjon. Hvordan har demonstrantene utnytta dette virkemiddelet?
- Hvilken type argumentasjon er det demonstrantene først og fremst satser på – åpen eller skjult argumentasjon? Grunngi svaret.
Relatert innhold
Fagstoff
Åpen og skjult argumentasjonOm forskjellen mellom direkte og indirekte argumentasjon, og hvordan disse to begrepene forholder seg til de retoriske fagbegrepene etos, logos og patos.