Voluspá - Volvas spådom
De ti første strofene er lagt ut med både oversettelse/gjendiktning og med en norrøn versjon.
1. Høyr på meg, alle klasser av menn, de større og mindre born åt Heimdall; du bad meg koma, Odin, bad meg fortelja kva eg hugsar av dei fyrste tinga som hende hjå gudane og menn. | 1. Hljóðs bið ek allar helgar kindir, meiri ok minni mögu Heimdallar; viltu at ek, Valföðr, vel fyr telja forn spjöll fira, þau er fremst of man. |
|---|---|
2. Eg hugsar jotnane, fødde så lenge sidan; i dei gamle dagane fostra dei meg. Eg hugsar ni verder, ni jotnekvinner, og sådet som Yggdrasil voks frå. | 2. Ek man jötna ár of borna, þá er forðum mik fædda höfðu; níu man ek heima, níu íviðjur, mjötvið mæran fyr mold neðan. |
3. Det var i byrjinga, i tida hans Yme, då det var ingen sand, ingen sjø, ingen svale bylgjer, inga jord, ingen himmel, ikkje noko gras, men berre Ginnungagap. | 3. Ár var alda, þar er ekki var, var-a sandr né sær né svalar unnir; jörð fannsk æva né upphiminn, gap var ginnunga en gras hvergi. |
4. Men Odin og brørne hans laga jorda, det var dei som laga Midgard. Sola skein sunnan på hallene deira og landet vart grønt med veksande planter. | 4. Áðr Burs synir bjöðum of yppðu, þeir er Miðgarð mæran skópu; sól skein sunnan á salar steina, þá var grund gróin grænum lauki. |
5. Sola, ven hans månen, skein sunnan, medan dei himmelske hestane drog henne austan. Men sola visste ikkje enno kvar ho kvilte om kveld, stjernene visste ikkje enno kvar dei laut stå i himmelen, månen visste ikkje enno kor mykje kraft han hadde. | 5. Sól varp sunnan, sinni mána, hendi inni hægri um himinjöður; sól þat né vissi, hvar hon sali átti, máni þat né vissi, hvat hann megins átti, stjörnur þat né vissu hvar þær staði áttu. |
6. Då gjekk alle gudane til tronene sine, dei heilage gudane, og dei avgjorde dette: dei gav namna til natta og timane, morgonen, middagen, ettermiddagen og kvelden, så at dei kunne vita tida. | 6. Þá gengu regin öll á rökstóla, ginnheilög goð, ok um þat gættusk; nótt ok niðjum nöfn of gáfu, morgin hétu ok miðjan dag, undorn ok aftan, árum at telja. |
7. Gudane møttest på Idavollen. Der laga dei tempel og høge heilagdomar. Dei laga smider, dei laga edelsteinar, dei laga tenger, og andre verkty. | 7. Hittusk æsir á Iðavelli, þeir er hörg ok hof hátimbruðu; afla lögðu, auð smíðuðu, tangir skópu ok tól gerðu. |
8. Dei leika i graset, dei var glade; mellom dei var det ingen mangel på gull. Men tre jotnekvinner kom, vonde jotnekvinner frå Jotunheim. | 8. Tefldu í túni, teitir váru, var þeim vettergis vant ór gulli, uns þrjár kvámu þursa meyjar ámátt mjök ór Jötunheimum. |
9. Då gjekk alle gudane til tronene sine, dei heilage gudene, og dei avgjorde dette: dei skulle laga kongen over dvergane frå blod hans Yme og hans ròtne lemer. | 9. Þá gengu regin öll á rökstóla, ginnheilög goð, ok um þat gættusk, hverir skyldi dverga dróttir skepja ór Brimis blóði ok ór Bláins leggjum. |
10. Då laga dei Motsognir, han var kongen over alle dvergar, og dei laga Duren nest, og dei laga mange andre menneskeliknande kvikende, dvergar frå jorda, og Duren gav dei namn: | 10. Þar var Móðsognir mæztr of orðinn dverga allra, en Durinn annarr; þeir mannlíkun mörg of gerðu dvergar í jörðu, sem Durinn sagði. |
Publisert etter avtale med Jackson Crawford og Heimskringla.no.
Relatert innhold
Hvilket syn hadde vikingene på døden? Les om Ragnarok, Valhall og Hel.
Klarer du å tegne det norrøne verdensbildet? Sammenlign din tegning med Vallhallskaper Peter Madsens.