Språkteknologi – hjelp, trussel eller begge deler?

Språkteknologi er en fellesbetegnelse på datateknologi som brukes til å analysere, gjengi eller endre språkdata og til å styre andre applikasjoner ved hjelp av språklige inndata.

Noen eksempler på bruk av språkteknologi er automatisk stavekontroll, syntetisk tale og talestyring av utstyr eller applikasjoner.

(Andersen, 2021)

Del 1

Hjelp hverandre til å forstå definisjonen av språkteknologi i sitatet over ved å gjøre oppgavene:

1. Hva betyr "språkdata", "inndata" og "applikasjon"? Bruk for eksempel ordbok eller søk på internett.

2. Lag ei liste med eksempler på språkteknologi. Start med eksemplene i sitatet over, og utvid med eksempler fra Store norske leksikon og Universitetet i Bergen. Hvor mange kommer dere på utover disse eksemplene?

3. Se på lista deres over eksempler på språkteknologi, inkludert eksemplene i definisjonen over. Hvilke av dem analyserer, hvilke gjengir, og hvilke endrer språkdata?

Del 2

1. Hvor ofte og på hvilke måter bruker dere språkteknologi på skolen og i hverdagen?

2. Er det språkteknologi dere ikke kunne klart dere uten?

3. Hva slags språkteknologi skulle dere ønske fantes?

Ta utgangspunkt i de to videoene under og drøft fordeler og ulemper med språkteknologi.

• Er språkteknologi nøkkelen til bedre forståelse av språk, den hjelpa dyslektikere trenger og redninga for minoritetsspråk? Eller er det de små språkas største fiende?

• Trenger vi i framtida å lære å skrive hvis datamaskinene gjør det for oss?

• Vil vi trenge å lære andre språk enn engelsk?

Se videoen Informatikk: språkteknologi (bachelor) (youtube.com) fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO.

Se videoen Tredemølla | Smarthus II | REMA 1000 (youtube.com) fra Rema 1000.

I artikkelen "Nå kan maskinene tolke hva du føler og mener" (forskning.no) kan du lese om møtet mellom språkteknologi og kunstig intelligens (AI).

Les artikkelen og gjør oppgavene i grupper:

1. Hva er sentimentanalyse, og hva er ifølge artikkelen formålet med teknologien.

2. Diskuter mulige styrker og svakheter ved denne teknologien.

3. Diskuter mulige fordeler og ulemper ved denne teknologien.

4. Kan utviklinga av liknende teknologi ha innvirkning på språket vårt på nett? Hvorfor / hvorfor ikke?

1. Hvor ofte bruker du oversettelsesprogrammer i forbindelse med skolearbeid? Hvilke programmer bruker du og til hva?

2. Det er godt kjent at programmer som Apertium brukes av elever til å oversette tekster fra bokmål til nynorsk. Hvilke fordeler og ulemper har det? Diskuter med medelever.

3. Les debattinnlegget til Geir Olav Kinn fra Norsk Lektorlag (aftenposten.no) om oversettelsesprogrammer. Hvilke problemer peker han på?

4. I dag er det ikke lov å bruke oversettelsesprogrammer på eksamen. Kinn, i artikkelen over, foreslår to løsninger. Hva tror dere er sannsynlig at vil skje? Hvilke andre mulige løsninger kan finnes?

Del 1

Diskuter påstandene:

1. Språkteknologisk utvikling vil gjøre engelsk mindre viktig.

2. Språkteknologisk utvikling vil styrke minoritetsspråk og andre små språk i verden.

3. Det er viktig at språkteknologi er tilgjengelig på alle språk.

4. Det er viktig at talesynteseteknologi, som for eksempel Google Home, forstår dialekt.

Del 2: Hvem har ansvaret?

Er det er teknologiprodusentene eller det offentlige som har ansvaret for å legge til rette for de små språka på digitale plattformer?

Gjennomfør en gruppe- eller klasseromsdebatt hvor dere debatterer følgende:

1. Er det viktig å legge til rette for de små språka?

2. Hvem har bør ha ansvaret for slik tilrettelegging?

Sett dere inn i saken ved å lese artiklene under:

• Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) og kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja (V) krever at teknologigigantene skal ta større ansvar for å legge til rette for de små språka på digitale plattformer (nettavisen.no).

• Torgeir Parr Dimmen, senterleder for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, Høgskulen i Volda, stiller spørsmål ved hvor villige de private teknologikjempene er til å levere det vi trenger. (nettavisen.no)

• Sametingspresident Aili Keskitalo sier det blir enklere å kommunisere på samisk med samisk tastatur for smarttelefoner. (statped.no)

• Nasjonalbiblioteket har gjort tilgjengelig en nynorsk uttaleordliste, som blant annet kan gjøre det enklere å talestyre mobilen på nynorsk. (hf.no)