Les en roman! - Tolkningspåstander - Norsk (PB) - NDLA

Hopp til innhold
Læringssti

Du er nå inne i en læringssti:
Les en roman!

Oppgave

Tolkningspåstander

Nå skal du formulere såkalte tolkningspåstander om den romanen du har lest. Med dette mener vi at du skal påstå noe viktig om teksten, på et faglig grunnlag. Det lønner seg å bruke slike tolkningspåstander når du skal skrive en analyse og en tolkning av romanen.

Oppdrag 1: Lag fire tolkningspåstander om romanen

Du skal nå lage i alt fire tolkningspåstander om romanen. Én av disse tolkningspåstandene skal handle om tematikken i romanen. I tillegg skal du velge ut tre andre sider ved romanen som du ser på som viktige.

Dersom du har valgt å følge trinnene i læringsstien om romananalyse, kan du nå se gjennom det du har skrevet ned underveis: Kanskje notatene dine om personkarakteristikk, miljøskildringer eller komposisjon setter deg på sporet av sentrale tolkningspåstander? Eller er det andre ting du vil trekke fram?

Skriv ned fire tolkningspåstander om romanen din. Legg så til en kommentarsetning som forklarer og / eller utdyper påstanden.

Eksempel 1

Temaet i denne romanen er fremmedgjøring. Hovedkarakteren strever etter tilhørighet, men han finner den ikke, verken i byen, blant menneskene eller i naturen.

Dette er en tolkningspåstand om temaet i en roman. Påstanden forklares nærmere med at hovedkarakteren ikke finner seg til rette noe sted der han oppholder seg.

Eksempel 2

Et sentralt symbol i Ringenes herre er “den ene ringen”. Den har blitt smidd for mørkets fyrste Sauron og kan gi ham absolutt makt og kontroll over alle riker og skapninger, og Sauron kan bare beseires dersom ringen ødelegges.

Dette er en tolkningspåstand om symbolbruk i en romantrilogi. Påstanden utdypes gjennom en kommentarsetning om den konkrete og sentrale funksjonen ringen har i selve fortellinga.

Oppdrag 2: Bevis tolkningspåstandene dine!

For at en tolkningspåstand skal oppfattes som gjennomtenkt og troverdig, må du presentere eksempler og sitater fra romanen som underbygger den.

Eksempel 1

I romanen Undis Brekke blir hovedkarakteren Undis stadig konfrontert med hendelser og følelser fra fortida. Når hun oppdager at barndomskameraten Cornelius er på festen, unngår hun å møte blikket hans – slik hun også på ungdomsskolen “[...] nekta å sjå på han” (s. 31).

Her underbygges påstanden med et eksempel og et sitat fra teksten. Men siden skriveren hevder at hovedkarakteren Undis stadig blir konfrontert med hendelser og følelser fra fortida, må hun presentere flere eksempler – ellers vil ikke påstanden framstå som godt nok begrunna. Det er for øvrig generelt lurt å nevne flere eksempler når du skriver om sentrale virkemidler, miljøskildring og lignende i en roman.

Hvis du trenger å repetere hvordan du fletter sitater inn i teksten din, kan du lese videre her: Kildehenvisninger i APA-stil

Eksempel 2

Et sentralt symbol i Ringenes herre er “den ene ringen”. Den har blitt smidd for mørkets fyrste Sauron og kan gi ham absolutt makt og kontroll over alle riker og skapninger. Ringen står for et hensynsløst og ødeleggende begjær etter makt og storhet, og den frister og korrumperer alle som er i nærheten av den eller bærer den. Ikke engang Frodo og Sam, som aldri har hatt noen som helst drømmer om makt, er beskytta mot ringens mørke krefter. Sam bærer ringen bare en kort stund, og hans jordnærhet og sterke verdier hjelper ham å stå imot – så vidt. Frodo, derimot, må bære ringen lenge, slik at den vinner stadig større makt over han. Til slutt taper han kampen mot ringen. Det som skjer med Sam og Frodo, viser at ingen er helt fri for maktbegjær, og at det kan ha katastrofale følger når maktbegjæret får ta overhånd.

Her bruker skriveren to kommentarsetninger: I den første setninga gjør hun greie for den konkrete funksjonen ringen har i handlinga, og i den andre forklarer hun hva ringen står for som symbol. Deretter nevner hun to sentrale eksempler, og til slutt forklarer hun hvordan hun tolker disse eksemplene i lys av ringens symbolfunksjon.

Skrevet av Jorunn Øveland Nyhus og Marion Federl.
Sist faglig oppdatert 28.05.2019