Hopp til innhold
Nynorsk
Fagartikkel

Dramaturgi i dokumentarer

Dokumentarskapere låner gjerne virkemidler og dramaturgiske grep fra spillefilmen for å fange oppmerksomheten til publikum og holde på den.
Donald Trump og Hillary Clinton snakker samtidig i hver sin håndholdte mikrofon. De lener seg litt inn mot hverandre. Foto.
Konflikter skaper driv i enhver fortelling. I åpningsminuttene til dokumentarfilmen Fahrenheit 11/9 av Michael Moore er duellen mellom to tidligere presidentkandidater, Donald Trump og Hillary Clinton, i fokus.

Dramaturgi kan brukes i alle typer medieproduksjoner, også dokumentarproduksjoner, for å bygge opp og skape driv i en fortelling. Her er noen dramaturgiske grep som vi ofte finner i lyd- eller videoproduksjoner om faktiske hendelser og personer.

Lag et anslag som gjør inntrykk

Akkurat som spillefilmregissøren ønsker også dokumentarskaperen å fange interessen vår med det samme. Anslaget må sitte! Anslaget er den aller første delen av en historie, det skal gjøre publikum nygjerrige på fortsettelsen på filmen eller lydfortellingen.

Eksempel

Filmskaper Michael Moore er en av dem som lager slående anslag. Anslagene hans er spekket med virkemidler og viser tydelig hva Moore vil med filmen.

  • Se anslaget (00:00–07:04) til Moores dokumentarfilm Fahrenheit 11/9 fra 2018.

  • Hvem synes Moore er en bedre presidentkandidat for det amerikanske folk, Hillary Clinton eller Donald Trump?

  • Følg med på hvordan bilder, lyder, farger og sitater brukes til å understreke filmskaperens syn.

Skap helter og skurker med aktantmodellen

Aktantmodellen ble utviklet av språk- og litteraturforskeren A. J. Greimas og beskriver den grunnleggende strukturen i fortellinger. Modellen kan også brukes til å strukturere en dokumentarfortelling slik at den får spenning og framdrift.

Aktanter

En aktant er en handlende person (eller et dyr, en gjenstand osv.) med en bestemt og nødvendig funksjon i fortellingen. Ifølge Greimas fins det seks ulike aktanter eller funksjoner: subjekt, objekt, hjelper, motstander, giver og mottaker.

Subjekt og objekt

I alle fortellinger finner vi et subjekt som har et ønske, behov eller begjær som hen prøver å få oppfylt. Det som subjektet ønsker seg, kaller vi objektet. Objektet kan være en konkret person, for eksempel en kjæreste, men det kan også være rikdom, status, rettferdighet, hevn osv. Fortellingen skildrer hva subjektet gjør for å få tak i dette objektet, og dette prosjektet til subjektet er kjernen i fortellingen.

Hjelper og motstander

Underveis møter subjektet motstand, og dermed oppstår det en konflikt. Motstanderne forsøker å hindre subjektet i å nå målet, men det fins også hjelpere som ønsker at subjektet skal lykkes.

Sender og mottaker

Objektet som subjektet prøver å få tak i, eies vanligvis av noen andre. I eventyret for eksempel er det kongen som "eier" prinsessa og som kan bestemme hvem dattera hans skal få gifte seg med. Er subjektet på leting etter rettferdighet, kan en domstol eller NAV være den som eier rettferdigheten og som kan gi den til subjektet.

Når du lager en dokumentar, er det hovedpersonen som er subjektet eller helten i fortellingen din. Det er din jobb å tydeliggjøre denne helteskikkelsen for publikum og la dem få et innblikk i hindringene hen må passere før hen når målet sitt.

Illustrasjon som viser aktantmodellen til A. J. Greimas. Den viser forholdet melllom de seks aktantene subjekt, objekt, sender, mottaker, hjelper og motstander.
Aktantmodellen til Greimas forklarer samspillet mellom karakterer i eventyrfortellinger. Modellen kan også brukes til å analysere andre typer fortellinger.

Eksempel

Se gjerne nærmere på hvordan andre kjente fortellere griper saken an. Journalist Siri Knudsen i NRK P3 lot seg for eksempel inspirere av Asbjørnsen og Moe da hun jobbet med radiodokumentaren sin om artisten Truls Heggero.

Den gode lydhistorien

0:00
-0:00
Lyd: Siri Knudsen / CC BY-SA 4.0

Bygg spenning med Hollywood-modellen

Dokumentarskapere lar seg også inspirere av Hollywood-modellen når de bygger opp fortellingen sin. I denne modellen er historien delt opp i tre deler: Begynnelsen skal skape interesse og la publikum bli kjent med personer og konflikt. I midtdelen trappes konflikten opp til den når et klimaks, og i sluttdelen finner konflikten sin løsning og avslutning.

Hollywood-modellen: en modell som viser utviklingen av spenning og konflikt. Spenningen øker trinnvis, helt til den når et klimaks eller høydepunkt. Deretter synker spenningen brått og er raskt tilbake på utgangsnivået. Illustrasjon.
Hollywood-modellen er en dramaturgimodell med lang tradisjon. Den har mye til felles med det klassiske dramaet.

Lag sammenheng med sirkeldramaturgi

Å bruke sirkeldramaturgi vil si å binde starten sammen med slutten. Denne typen dramaturgi benyttes gjerne i dokumentarer med poetisk fortellemåte. Historien fortelles uten lineær oppbygning, men holder på publikums interesse ved å ende opp der den startet.

Skjul informasjon og varsle om det som kommer

Å holde tilbake informasjon for å gjøre seeren nysgjerrig på det som vil skje videre, er et kjent grep fra spillefilmen. Også dokumentarskaperen vil til vanlig unngå at konklusjonen blir avslørt for tidlig, og hen redigerer oftest filmen slik at seeren alltid har noe å lure på. Men hen kan også velge å legge inn små hint om det som kommer til å skje. Også dette grepet skaper forventninger hos seeren.

Relatert innhold

Fagstoff
Dramaturgiske grep

Få tips til hvordan du kan bruke dramaturgiske grep for å få driv i fortellingen din.

Kilder

Mæhlum, L. (2020, 28. desember). Aktantmodell. I Store norske leksikon. https://snl.no/aktantmodell

Olsen, M. & Schou, H. O. (Red.). (2022). Levende billeder. Grundbog i mediefag. Systime.

Skrevet av Maren Aftret-Sandal, Ragna Marie Tørdal og Jone Nikolai Nyborg.
Sist faglig oppdatert 01.05.2022