Forskjellen på å snakke og skrive

Tenk over og diskuter

Psykologene Keith Oarley og Maja Dijic sier at pennen er en maskin til å tenke med. Hva tror du de mener med det?

Har du noen gang kjent på at det kan være tyngre å skrive om et tema enn å snakke om det? Grunner til det er at vi stiller strengere krav til skriftlige framstillinger enn til muntlige. Du må ta hensyn til regler for grammatikk, syntaks og rettskriving når du skriver. Når du skriver på skolen, må du også ta hensyn til både sjanger, språk og faget du skriver i.

Rammene for de muntlige ytringene er mye løsere. Når du snakker, får ytringen støtte både av den umiddelbare situasjonen du er i (kontekst) og av tonefall, ansiktsmimikk og kroppsspråk.

Tenk over og diskuter

Prøv å forklare veien til nærmeste toalett fra der du sitter – først muntlig, så skriftlig. Hva er forskjellen?

Å skrive hjelper deg med å huske og forstå

I mange situasjoner skriver vi for å dokumentere. Når du sier noe, forsvinner orda så snart lydbølgene dør ut i lufta. Ofte er det læreren som trenger at du dokumenterer kunnskap gjennom tekst, så mye vurdering skjer gjennom skriftlig arbeid.

Men en av hovedgrunnene til å skrive i de fleste faga på skolen, er noe vi ikke snakker så mye om. Det er nemlig slik at skriving gjør at du lærer faga bedre. Forskning viser at å skrive om et tema, er en av de mer effektive teknikkene for både å huske og forstå fagstoffet bedre (Graham & Hebert, 2010).

Det er viktig å presisere at det ikke hjelper å bare notere ned andres formuleringer, det er viktig at du bruker dine egne ord. Da gjør du fagstoffet til ditt eget: Du kopler det på eksisterende kunnskap og bruker begrep som du selv forstår.

Å skrive hjelper deg å tenke mer kompliserte tanker

Skriving lar oss også gjøre mer avansert tankearbeid. Det er lett å se når du bruker matematikk som et eksempel:

Matematikkproblemer som er vanskelige å regne ut i hodet, kan du lett regne ut når du får skrevet talla ned. Du får et overblikk over alle de forskjellige operasjonene problemet består av. Da hjelper du hukommelsen, som slipper å holde alle talla i hodet. Du får også brutt de forskjellige utregningene ned i flere ledd som du regner ut mye lettere – ett ledd om gangen.

Når du skriver om et faglig emne, kan du på samme måten få et bedre overblikk over det. Du slipper å holde all informasjonen i hukommelsen, og du kan bryte det opp i undertemaer. Da kan du lettere se sammenhengen mellom forskjellige sider ved temaet.

Det sies at det er først når du kan forklare noe med egne ord, at du kan noe. Derfor vil du ofte oppdage "hull" i kunnskapen din når du skal skrive en tekst om et emne uten å støtte deg på kilder. Skriving kan altså hjelpe deg til både å forstå og til å avdekke det du ikke forstår om et tema.

Tenk over og diskuter

Prøv å forklare hvordan det å skrive hjelper deg med å tenke mer kompliserte tanker, først muntlig, så skriftlig. Hva er forskjellen?

"Ord føder ord"

Forfatter Helene Uri skriver dette om hva det å skrive gjør med tankeprosessene hennes:

Hvis jeg skulle ha brodert et banner med et slagord for skriving, iallfall for min skriving, så ville jeg ha sydd "Ord føder ord". For det er når jeg skriver, selve skapingen skjer. Jeg skriver ikke ned tanker som jeg har tenkt ferdig; det jeg gjør, er å skrive ut halvtenkte tanker og derigjennom tvinges jeg til å tenke videre. (Uri, 2020, s. 15)

Synes du det kan være vanskelig å komme i gang med skrivinga? Da er det mye som tyder på at det beste er å bare sette i gang. Som Uri sier, skrivinga tvinger deg til å tenke videre.

Å produsere og redigere tekst

En måte å tenke om skriving på som kan være nyttig, er at å skrive både innebærer å produsere og å redigere tekst. Noen ganger produserer du lett og får ned mye tekst. Fordelen med dette er at selve skrivinga hjelper tankeprosessen din igang.

På den andre sida finnes det skrivere som redigerer samtidig med, eller til og med før, de skriver. Fordelen med denne skrivemåten er at det de skriver ned, ofte ikke trenger mye bearbeiding etterpå. Men ulempen er at de kanskje ikke får skrevet så mye. Da kan det være lurt å bare sette i gang med skrivinga, uten å tenke så mye på hva du skriver, eller hvordan du skriver det.

Du må huske på redigeringsdelen av skrivinga, men det kan altså være lurt å spare denne til etterpå.

Tenkeskriving

Dette er en teknikk som du kan bruke for å komme igang med både skrive- og tankeprosesser. Den kan også brukes til å visualisere alt du har lært i en periode. Å tenkeskrive om et tema kan også brukes som utgangspunkt for videre bearbeiding til for eksempel en fagartikkel.

Meninga med denne teknikken er at du kopler fra det kritiske blikket ditt på det du skriver. Da er det lett å bare produsere tekst.

Reglene for tenkeskriving er slik:

Du må skrive sammenhengende i et bestemt tidsrom – for eksempel fem minutter.
Hvis du ikke kommer på noe å skrive, er det viktig at du ikke stopper opp. Da kan du gjenta et ord, eller skrive at du ikke kommer på noe å skrive.
Tenk at ingen andre enn du selv skal lese det du skriver.
Ikke les det du skriver mens du skriver det.
Ikke slett eller stryk ut noe underveis.

Etterpå kan du selvsagt lese det du har skrevet. Kanskje du ser noe du kan ta utgangspunkt i, eller kanskje den ene tanken har ført til den andre. Som oftest vil du bli overrasket over hvor lett det er å fylle en side med tekst når du jobber på denne måten.

Forfatter Anders Bortne forteller om å skrive i denne videoen (lengde 01:31). Kjenner du igjen noe av det du har lest om å skrive i beskrivelsene hans?

Hva med KI da?

Alle skriveprosessene vi har beskrevet her i artikkelen, krever en innsats. Du må være påkopla temaet du skal skrive om, og du må aktivt skape, vurdere og redigere dine egne tekster. Det krever noe av deg og tar tid. Når du har det travelt og føler deg pressa, er det lett å la en praterobot gjøre jobben for deg. Men med en gang du lar generativ kunstig intelligens skrive teksten, overlater du også tankearbeidet til roboten. Da går du glipp av viktig læring. Både skrivemuskelen og tenkemuskelen din trenger trening for at de ikke skal bli slappe!

Kilder

Dysthe, O., Hertzberg, F., & Hoel, L. T. (2000). Skrive for å lære: skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag.

Graham, S., and Hebert, M. A. (2010). Writing to read: Evidence for how writing can improve reading. A Carnegie Corporation Time to Act Report. Washington, DC: Alliance for Excellent Education.

Moi, T. (2013). Å skrive er å tenke. Dagens Næringsliv, 50–51.

Mueller, P. A., and Oppenheimer, D. M. (2014). The pen is mightier than the keyboard: advantages of longhand over laptop note taking. Psychol. Sci. 25, 1159–1168. doi: 10.1177/0956797614524581

Pettersen, V. A. (2017, 5 12). Håndskrift åpner for bedre læring. Henta fra Utdanningsforskning.no: https://utdanningsforskning.no/artikler/handskrift-apner-for-bedre-laring/
Skrivesenteret. (2021). Tenkeskriving i barneskolen. Henta fra Skrivesenteret.no: https://skrivesenteret.no/ressurs/tenkeskriving-i-barneskolen/

Uri, H. (2020). Jeg håndhilser før jeg penetrerer. Nordic Journal of Art and Research, 9 (1). https://doi.org/10.7577/information.3783

Siden har flyttet, men du finner den her: