Komposisjonsprinsipper

Å komponere visuelle budskap vil si å sette sammen bilde- og formelementer slik at helheten blir meningsfull og funksjonell. I tillegg skal det visuelle budskapet ha en viss estetisk kvalitet, det skal virke tiltalende og spennende.

Grunnreglene for hvordan vi setter sammen elementer (enkeltdeler) til en helhet, kaller vi for komposisjonsprinsipper. Hensiktsmessig bruk av komposisjonsprinsipper

• understreker budskapet
• skaper liv og oversikt
• skaper sammenheng mellom delene
• skaper harmonisk og estetisk helhet
• gjør at komposisjonen oppleves som god

Vanligvis bruker vi flere ulike komposisjonsprinsipper i én og samme komposisjon.

Harmoni og dynamikk er to hovedprinsipper som er hverandres motsetning: Harmoni står for ro, balanse og samklang, mens dynamikk handler om bevegelse og kraft. Et design kan for eksempel preges av komposisjons-prinsipper som skaper harmoni – eller motsatt, designskaperen kan ha lagt mest vekt på komposisjonsprinsipper som skaper dynamikk.

Med enhet mener vi at komposisjonen oppleves som en helhet. Det kan vi oppnå på ulike måter. For eksempel kan vi gjenta en form eller en farge mer eller mindre regelmessig, omtrent som et refreng eller en bestemt rytme i en musikkomposisjon.

Ordet kontrast betyr motsetning eller forskjell. I visuelt design kan vi bruke kontraster mellom farger, former, linjer eller overflater. Dersom vi bruker store kontraster, for eksempel farger som er svært forskjellige, vil vi skape spenning og liv. Er kontrastene små, vil produktet framstå som roligere.

Når vi designer en magasinforside, kan vi for eksempel skape fargekontraster mellom bakgrunn og forgrunn, eller vi kan skape kontraster ved å bruke ulike skrifttyper og skriftstørrelser.

Ordet balanse betyr likevekt, og vi søker som regel etter balanse i omgivelsene våre. Derfor er det viktig at leseren ikke opplever at en komposisjon vipper mot den ene eller den andre siden.

Å skape balanse handler ikke nødvendigvis om å ha like mange elementer på venstre og høyre eller øvre og nedre halvdel av en side. Noen farger er lyse og virker lette, mens andre er mørke og virker tunge. Noen elementer er kompakte, mens andre er mer transparente. Fordelingen av farger og elementer og bruk av luft (mellomrom) mellom elementene kan skape visuell likevekt i et arbeid.

Asymmetrisk balanse

Asymmetrisk balanse vil si at objekter og farger er ulikt fordelt på siden, men likevel slik at de balanserer hverandre. Om vi deler blomsterbildet til høyre med en tenkt midtakse, er de to halvdelene ulike. Bildet som helhet er delt opp i lyse og mørke flater som er ulikt store og ulikt plassert. De lyse flatene er størst: Hvitt er en lett farge, og det kreves derfor større flater med hvitt for å balansere de tyngre sorte feltene. Den asymmetriske fordelingen av lyse og mørke flater skaper i tillegg bevegelse og spenning.

Symmetrisk balanse

Symmetrisk balanse vil si at vi plasserer forholdsvis like objekter på hver side av en tenkt akse. Symmetrisk balanse skaper harmoni, men kan fort oppleves som stillestående og kjedelig. Interiøret i Håkonshallen ved Bergenhus festning er plassert slik at det blir symmetri om en midtakse i rommet. Når komposisjonen er helt lik på begge siden av en midtakse, sier vi at den speiler seg.

En annen form for symmetrisk balanse er radial balanse. Da stråler formen ut fra et midtpunkt, for eksempel kronblader rundt en blomst. Dette kan fort bli veldig statisk, men i et symbol eller ikon, i en logo eller på et skilt kan det likevel fungere fint, for slike former er lette å oppfatte og huske. I logoen til Equinor for eksempel er utgangspunktet radial symmetri, men det er tilført kontrast gjennom størrelsesforskjellen mellom de ulike "bladene".

Ordet proporsjon betyr (størrelses)forhold. Når vi komponerer et visuelt uttrykk, må vi ta stilling til hvor store de ulike elementene skal være i forhold til hverandre. Vi må også være bevisst på hvor på flaten vi plasserer et motiv. Målet er at helheten skal bli harmonisk, men ikke kjedelig.

De aller fleste nybegynnere plasserer elementer i midten på en flate. Resultatet er et nokså statisk uttrykk. Vi kan skape et mer dynamisk design om vi bruker tredelsregelen eller det gylne snitt.

Tredelsregelen

Dersom vi tenker oss at vi deler flaten på produktet eller arbeidet vårt i tre deler horisontalt (vannrett) og vertikalt (loddrett), vil vi få et rutenett med ni ruter. Vi kan da plassere et blikkfang, et bildemotiv eller et viktig element langs linjene eller i ett av de fire fokuspunktene der linjene krysser hverandre. På denne måten vil vi også dele opp flaten i et proporsjonalt forhold på 1:2.

I fotografiet som viser tredelsregelen er det ei heisekran som er motivet. Krana har to sentrale punkt, førerhuset og toppen på kranarmen. De er plassert i hvert sitt fokuspunkt. Dette bidrar til at komposisjonen virker balansert, men uten å bli kjedelig. Blikket vårt trekkes fra det ene punktet til det andre, og tilbake igjen. Denne dynamikken blir forsterket av at sola er plassert langsmed den diagonale linja mellom fokuspunktene.

Det gylne snitt

Det gylne snitt er en måte å dele opp en flate på som kan minne litt om tredelsregelen. Enkelt forklart kan vi dele ei linje i åtte like store deler, og da finner vi det gylne snitt i den femte delen. Dette komposisjonsprinsippet har vært i bruk helt siden antikken, og det oppleves som den mest harmoniske måten å dele ei linje, en flate eller en form på. Vi kan for øvrig finne det gylne snitt også i naturen.

Det gylne snitt er vanlig å bruke i fotografier. Det innebærer at en plasserer motivet litt mot høyre eller venstre på bildeflaten.

Når vi snakker om bevegelse i en komposisjon, tenker vi som regel ikke på objekter som beveger seg fysisk. Det er blikket vårt som beveger seg, det følger automatisk linjer eller former i komposisjonen mens vi "leser" den.

Vi kan bruke linjer og former for å skape retninger og bevegelse og gi et medieprodukt liv og spenning. En komposisjon uten bevegelse blir lett ensformig og kjedelig.

Horisontale og vertikale linjer skaper ro, skrålinjer, bølger eller s-linjer skaper bevegelse og dynamikk.

Til høyre ser vi et fotografi av tang og småfisker under vann. Tangen ligger og flyter i skrå retning og oppover. Også lysstripene som trenger gjennom vannoverflaten, danner skrålinjer. På denne måten skapes det spenning og liv i et bilde som i utgangspunktet inneholder få elementer og farger.

En rytme er en mer eller mindre regelmessig veksling eller bevegelse. I musikk, dikt og tale er rytme en regelmessig veksling mellom trykksterke og trykksvake toner eller stavelser. I komposisjoner skaper vi rytme ved å gjenta linjer, former og farger.

Vi kan skape regelmessig rytme ved å gjenta former, linjer eller grupperinger i lik avstand fra hverandre. Rytmen i en komposisjon kan også være uregelmessig, med ulik avstand mellom elementene. Likevel grupperer vi gjerne elementene slik at det blir en viss ro eller harmoni over helheten.

I messestanden til bedriften MIJO design gjentas de ulike fargene og formene på en uregelmessig måte. Likevel opplever vi messestanden som en visuell helhet.

Teppet under sittemøbelet for eksempel danner en godt synlig mørkeblå sirkel som samler komposisjonen. Om vi ser godt etter, gjentas sirkelformen på veggen bak og på skapdøra til venstre.

Sirkelen er en form som vi lett oppfatter og som øyet vårt stadig blir trukket mot. På denne måten blir møbelet, sammen med teppet, også et blikkfang.

Blikkfanget er det første blikket vårt trekkes mot i en komposisjon. Et tydelig blikkfang kaller vi ofte også for et dominerende punkt eller et dominerende element.

Sterke, varme farger som rødt, oransje og gult kan i seg selv fungere som blikkfang. Kontraster mellom overflater, farger eller former kan også brukes til framheve og skille ut elementer.

På nyttårskortet til høyre er bakgrunnen rød. Årstallet 2020 er plassert i midten og står skrevet med store sifre i en blank, gyllen farge. Både fargekontrasten, gullfargen og plasseringen er med på å gjøre årstallet til blikkfanget på kortet.