ISO
ISO er en kamerainnstilling som bestemmer hvor lysfølsom bildesensoren i kameraet skal være. Du stiller ISO etter lysforholdene ved opptaksstedet og gjerne før du begynner å stille inn blenderåpning og lukkertid. Er det en solskinnsdag, holder det med en lav ISO, for eksempel ISO 100. Dersom du befinner deg i en mørk konsertsal, bør du bruke en høy ISO, for eksempel ISO 1600.
Riktig valg av ISO-verdi sikrer at lukkertida ikke blir for lang, og at bildene dermed blir skarpe. En høy ISO-verdi gir mer bildestøy, men det vil likevel være bedre enn at bildene dine blir uskarpe.
Vi bruker lav ISO i lyse omgivelser, dette gir mindre bildestøy.
Vi bruker høy ISO i mørke omgivelser, dette gir mer bildestøy.
ISO-skalaen følger dette mønsteret: 100 – 200 – 400 – 800 – 1600 og så videre. For hvert trinn oppover i skalaen blir lysfølsomheten doblet.
Prøv selv
Still inn et digitalt kamera på ISO 100. Slå av lyset i klasserommet og ta et bilde av en medelev. Deretter går dere ut i skolegården og tar et nytt bilde med samme ISO-innstilling.
Sammenlikn resultatet. Ble bildene for lyse eller for mørke?
Juster ISO-innstillingen og ta et nytt bilde både utendørs og i klasserommet. Ble dere mer fornøyd nå?
Dersom dere ikke har tilgang til et avansert kamera, kan dere gjøre samme øvelse i NDLAs kamerasimulator og se hvordan bildene forandres når dere leker med ISO-innstillingene.
Dersom du bruker en høy ISO, for eksempel ISO 3200–25600, vil du få det vi kaller for digital støy i bildet. Det kan se ut som piksler med fargevariasjoner. Helt enkelt forklart er støy en bivirkning av den elektriske ladningen som kreves for å gjøre bildesensoren mer følsom for lys. Jo høyere ISO du bruker, jo mer støy vil det bli i bildet. Kvalitetsmessig kan dette gjøre bildet noe uskarpt, virke forstyrrende og gi inntrykk av dårlig håndverk.

Hvor framtredende støyen blir, avhenger av typen kamera du bruker. Kompaktkameraer vil gi mer støy ved høy ISO enn et kostbart speilreflekskamera. For å unngå dette vil de fleste ikke bruke en høyere ISO enn 100–400 og heller passe på å ha mest mulig lys tilgjengelig. Lyssterke objektiver er dyre, men slipper inn mer lys enn billige objektiver.
Det finnes flere muligheter for å redusere digitalt støy i etterarbeidet. Men det aller beste og billigste alternativet er likevel å sørge for rikelig med lys på opptaksstedet når du skal ta bildet.
ISO, blenderåpning og lukkertid er de tre faktorene som påvirker eksponering, men det er viktig å forstå at disse innstillingene også henger sammen.
Film: Sammenhengen mellom blenderåpning og lukkertid
I filmen under (lengde 1:16) viser fotograf Tom Knudsen hvordan innstillinger for blenderåpning og lukkertid påvirker hverandre.
Sammenhengen mellom ISO, blenderåpning og lukkertid
For å få til den riktige eksponeringen må du kombinere ISO, blenderåpning og lukkertid på riktig måte. Dersom du ønsker å skape en kreativ effekt ved hjelp av den ene faktoren, blir du nødt til å endre innstillingene på de andre for å få riktig eksponering.
Når blenderåpningen er liten, er dypdeskarpheten i bildet stor, både forgrunnen og bakgrunnen i bildet vil være klar. Er blenderåpningen stor, blir det liten dypdeskarphet i bildet.
Med lang lukkertid får du et uklart bilde. Er lukkertida kort, blir bildet klart.
Jo større ISO-verdi, jo mer lysfølsomt er kameraet, og jo mer kornete blir bildet. Er det lyst, kan du bruke lav ISO og få klare bilder.
Illustrasjonen viser sammenhengen mellom ISO, blenderåpning og lukkertid:

Reflekter sammen
Forklar for en medelev hva illustrasjonen ovenfor viser, og hvordan innstillinger for blenderåpning, lukkertid og ISO påvirker hverandre. Bytt gjerne på rollen som "hjelpelærer" og elev.