Dette lærer du om

Åndsverkloven og opphavsretten beskytter åndsverk og stimulerer derfor til kreativt arbeid.
Loven gir dem som skaper originale verk, som for eksempel malerier, bøker, filmer, bilder og musikk, enerett til å lage kopier og bestemme hvordan verkene deres skal brukes.
Et åndsverk er resultatet av kreativ innsats, og for at det skal bli beskyttet, må det ha verkshøyde, det vil si være originalt og unikt.
Eneretten varer i 70 år etter skaperens død.

Film om åndsverkloven

I filmen under (lengde 7:40) følger vi elever som har fått i oppdrag å markedsføre Drammen. I arbeidet med oppdraget støter de på noen utfordringer knyttet til åndsverk og opphavsrett.

Hva er åndsverkloven?

Åndsverkloven er en lov som sikrer at kreative mennesker får rettigheter til det de har skapt, og den skal stimulere til produksjon av åndsverk. Du finner åndsverkloven, og de andre lovene i Norge, på lovdata.no. Loven beskytter verkene til filmskapere, kunstnere og musikere. Den sikrer at ingen får bruke et åndsverk uten at det er avtalt med opphaveren.

Hva er et åndsverk?

Et åndsverk er resultatet av kreativ, skapende virksomhet. Når et kreativt menneske har brukt tid, kompetanse og innsats på å lage noe, det kan være en roman, en film, et fotografi eller et maleri, blir arbeidet et åndsverk.

Tenk over

Hvorfor er det en god idé at opphaver er sikret rettigheter til arbeidene sine?

Kommer du på flere eksempler på åndsverk enn de som blir presentert i filmen over?

Hva er opphavsrett?

Alle som skaper et åndsverk, har opphavsrett til sitt eget verk. Dermed kan vi si at alt vi lager, er vårt eget! Det er det grunnleggende prinsippet bak opphavsretten.

Enerett og eksemplarframstilling

Opphavsretten gir den som har laget åndsverket, enerett til å bestemme over produktet sitt. Du har enerett på å lage eksemplarer og til å dele eksemplarer med allmennheten, på tv, i sosiale medier eller på en utstilling.

Eksemplarframstilling betyr å lage nye trykte eller digitale eksemplarer av et verk. Mange tror det er lovlig å publisere bilder fra internett på sin egen blogg så lenge man oppgir fotografens navn eller hvor det er hentet fra. I praksis er dette ulovlig eksemplarframstilling. Det er bare opphaveren, eller den opphaveren har overdratt rettighetene til, som har rett til å publisere nye digitale versjoner av bildet.

I noen tilfeller er det lov til å lage en kopi også for andre enn opphaveren. Du har lov til å gjengi et verk som står på offentlige steder, så lenge du ikke skal tjene penger på det, men du må be om samtykke dersom du skal publisere en kopi.

Filmskapere, forfattere og musikere kan dessuten gi fra seg eneretten til å lage eksemplarer. Gjennom avtaler kan eneretten overføres til et filmdistribusjonsselskap, et forlag eller et musikkselskap mot inntekter og vederlag.

Verkshøyde

Åndsverkloven sier at det må åndsinnsats til, for at et arbeid skal være et åndsverk og bli beskyttet av åndsverkloven. Er det lagt kreativ innsats i et arbeid, får det verkshøyde, og det er dermed et åndsverk. Verket må oppfylle en viss grad av originalitet, for eksempel basert på skaperens fantasi, talent eller faglige dyktighet. Det skal være usannsynlig at noen andre kan komme fram til det samme resultatet.

Eneretten til et åndsverk varer til 70 år etter at skaperen er død.

Tenk over

Du tar bilde av en graffiti av Edvard Munchs motiv Skrik.

Kan du dele det i sosiale medier?
Hva med å bruke det inn i ditt eget kunstverk?

Er det greit at graffitikunstneren har brukt Skrik i sitt motiv? Begrunn svaret ditt.

Sitatretten

Sitatretten gir oss lov til å sitere fra andres verk "i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger" (Åndsverkloven, 2018, § 29). Det betyr at kun deler av et verk kan brukes. Det kan for eksempel være et kort videoklipp, en setning fra en tekst eller sekunder av en låt.

Du må ha en god grunn til å bruke sitatretten. Vanligvis er det for å kommentere den delen av verket du viser til. Dessuten må du oppgi navnet på opphaveren og tittelen på verket i ei litteraturliste eller en rulletekst.

Copyright (©)

Merking av opphavsretten gjøres med symbolet ©. Sammen med navnet til opphaveren viser dette symbolet hvem som har opphavsrett til en tekst eller et bilde. I Norge er det ikke nødvendig å bruke copyright-merking. Vi har, sammen med de fleste andre land i verden, sluttet oss til Bernkonvensjonen (1886). Den sier at opphavsretten gjelder uansett om den er presisert med et merke eller ikke.

CC-lisenser

Opphaver kan sette CC-lisenser på eget åndsverk for å vise andre hvilke betingelser som gjelder for bruk, remiks og deling. Du kan lese mer om CC-lisenser i artikkelen "Deling av åndsverk med CC-lisenser".

Vis respekt

Åndsverkloven regulerer også måten et åndsverk brukes på. Åndsverklovens paragraf fem sier at opphaveren har krav på navngivelse. Det betyr at du alltid må huske å merke det du låner, med opphaverens navn. Opphaveren har også lovmessig vern mot krenkende bruk eller endring av verket (respektretten).

Tenk over

Du får i oppdrag å lage et humoristisk fotografi med temaet "tidlig leggetid".

Artikkelen din om leggetid forkastes, og avisen velger i stedet å bruke bildet ditt i en artikkel om seksuelt misbruk av barn.

Diskuter situasjonen opp mot respektretten.
I hvilke situasjoner må du selv passe på hvordan du bruker andres bilder?

Rett til eget bilde

Retten til eget bilde er en personvernregel som ligger i åndsverkloven og sikrer at du skal ha kontroll over bruken av bilder av deg. Du kan lese mer om retten til eget bilde i artikkelen "Regler for publisering av bilder".

Repeter

Sentrale begreper

åndsverk: resultatet av en skapende virksomhet, eksempler: en film, et maleri, en roman eller et fotografi
opphavsrett: retten forfattere, komponister, fotografer, kunstnere og andre opphavere har til sine verk; gir den som har laget åndsverket, enerett til å bestemme over produktet sitt
verkshøyde: sikrer at et åndsverk har beskyttelse gjennom opphavsretten; et åndsverk må være originalt og resultatet av en kreativ innsats for å ha verkshøyde
enerett: rettet opphaveren har til eget verk; hen har rett til å bruke, lage eksemplarer av og dele åndsverket, og hen kan velge å gi disse rettene til andre
respektrett: sikrer at et åndsverk ikke blir endret eller brukt på en måte som kan være krenkende for opphaver

Kilde

Åndsverkloven. (2018). Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven) (LOV-2018-06-15-40). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40

Siden har flyttet, men du finner den her: