Muntlige kilder i journalistisk arbeid

I pressens etiske regler står det blant annet at journalisten skal «opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen». Du kan lese mer under overskrift 3 i Vær Varsom-plakaten.

Journalister bruker vanligvis flere vitner til en hendelse fordi førstehåndskilden kan huske feil, ha glemt noe, eller kan ha egeninteresse i å framstille det som hendte, på en spesiell måte. En sak skal ideelt sett være objektivt framstilt.

Journalister bruker også mye tid på å finne ikke-profesjonelle førstehåndskilder som kan stille som case i sakene deres. Kildenes funksjon blir da å representere holdningene eller erfaringene til folk flest.

Personer som ikke nødvendigvis er klar over virkningen av sine uttalelser, må journalisten ikke utnytte. Dette gjelder for eksempel mennesker i sjokk eller sorg. De vil være mye mer sårbare enn en medievant politiker.

Har kilden et politisk eller økonomisk motiv for å stille opp som kilde, må du vurdere spesielt kritisk opplysningene kilden kommer med. Det hender at profesjonelle informasjonskilder framstiller seg som nøytrale, uten egentlig å være det. Du kan sjekke bakgrunnen til vedkommende og finne ut av hva kilden har uttalt seg om tidligere. Du kan også undersøke med andre kilder om opplysningene stemmer.

Greit å vite om bruk av sitater:

• Journalister har ikke rett til å trekke sitater ut av sin sammenheng.
• Journalister kan skrive om sitater så lenge det de skriver, uttrykker samme mening.
• En kilde kan ikke kreve å få trekke tilbake sitater og endre mening etter at intervjuet har funnet sted.
• En kilde kan ikke få endret på journalistens titler, ingress, bildetekster og egne betraktninger.
• Kilden må få mulighet til å rette opp faktiske feil.