Hopp til innhold
Oppgave

Er undercover-journalistikk uetisk?

Når en journalist opptrer under falsk identitet, kalles det wallraffing eller undercover-journalistikk. Denne formen for journalistikk brukes for å avdekke kriminalitet, eller for å gi innsikt i et lukket miljø.

Muldvarpen

Dansken Ulrick Larsen har vært i et miljø de færreste av oss kjenner til, og som i alle fall de færreste har fått innpass i. Han har filmet og fått folk som vanligvis opererer i skyggene fram i lyset ved å lyve og filme delvis i skjul.

Les resten av denne historien i artikkelen "Muldvarpen" på nrk.no.

Se gjerne også NRK Brennpunkt-dokumentaren med samme navn: Muldvarpen.

Den tyske journalisten Günter Wallraff er et annet eksempel på en undercover-journalist. Han tok seg jobb som arbeider i ulike bedrifter under falskt navn og i forkledning for å avsløre hvordan arbeidsforholdene var for tyrkiske fremmedarbeidere i Tyskland.

Boka Aller nederst (originaltittel Ganz unten) er oversatt til mange språk.

Hør P2-akademiet om "wallraffing":

Å bli den andre

0:00
-0:00
Lyd: NRK / CC BY-NC-ND 4.0


Drøftingsoppgave

  1. Lytt til innslaget fra P2-akademiet. Hva oppnår journalisten ved "å bli den andre"?

  2. Lag en skriftlig utredning med flere eksempler på saker der journalister har opptrådt med falsk identitet. Hvorfor valgte journalistene denne framgangsmåten? Hvilken konsekvens fikk disse avsløringene?

  3. Drøft i hvilken grad det er presseetisk forsvarlig at en journalist utgir seg for å være en annen enn den han eller hun virkelig er.

Skrevet av Ragna Marie Tørdal.
Sist faglig oppdatert 02.12.2021