Språklige virkemidler - Medie- og informasjonskunnskap 1 - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Språklige virkemidler

En taler eller en skribent bruker alltid språklige virkemidler for å påvirke følelsene og holdningene til leseren. Virkemiddelbruken er en del av den skjulte argumentasjonen.

Plussord og minusord

Ord kan være positivt eller negativt lada og på den måten forsterke den åpne argumentasjonen. I leserinnlegget "Forby dyreforsøk!" for eksempel bruker forfatteren en rekke følelseslada ord og uttrykk, som "lide", '"innesperret", "pinefulle forsøk", "de mest forsvarsløse og plagede av alle dyr", "misbruk" med flere. Disse orda skal få leseren til å leve seg inn i skjebnen til forsøksdyra, slik at han skjønner at dyr også har følelser, behov og rettigheter, ikke bare menneskene.

Retoriske spørsmål

Retoriske spørsmål er spørsmål med et opplagt svar som styrker standpunktet til den som taler eller skriver:

"Hvorfor skal forskerne plage dyr for å finne medikament mot sykdommer folk har forårsaket selv?"

Direkte tiltale

Ved å vende seg direkte til mottakerne oppretter sender en personlig kontakt med leserne eller tilhørerne som kan gjøre det lettere å overbevise dem:

"Mange forsvarer forsøk på dyr med at de er til det beste for menneskene. Da skal du vite at langt de fleste dyreforsøk gjelder kosmetikk, rengjøringsmidler og liknende!"

"Stemmer du Fremskrittspartiet, vet du at du får bedre helsetjenester og større trygghet for deg og dine nærmeste."

Oppfordringer

Gjennom bruk av imperativ og liknende uttrykksmåter legger senderen press på mottakeren og prøver å få ham eller henne til å handle:

"Gjør noe for miljøet, du også!"

"Slik må dere ikke fortsette!"

Tåkelegging

Noen mennesker uttrykker seg bevisst så vanskelig som mulig fordi de vet at mange lar seg imponere eller skremme av lange setninger krydra med fremmedord og faguttrykk. Andre igjen bruker fine ord for å pakke inn lite hyggelige budskap eller for å uttrykke seg så vagt og uforpliktende som mulig.

Humor

Latter skaper kontakt. Den som vet å bruke en god replikk eller en god historie, får dessuten mottakeren til å slappe av og være mindre kritisk.

Ironi

Ironi betyr å si det motsatte av det man mener. Den som bruker ironi, signaliserer overfor mottakeren: "Hvis du forstår hva jeg egentlig vil si, er du lur, og vi har noe felles!". Slik skaper ironien et fellesskap mellom sender og mottaker. Den eller det som ironien går ut over, blir derimot utestengt fra dette fellesskapet.

Språklige bilder

Språklige bilder er snarveien til hjerte og hjerne! Bilder vekker følelser. De fokuserer på det vesentlige og setter ting på spissen. Dessuten er språklige bilder vanligvis lette å forstå:

Freia sjokolade – eit lite stykke Noreg

Huset ditt lengter etter ny dekkbeis!

Skrevet av Marion Federl.
Sist faglig oppdatert 11.01.2019