Deling av åndsverk med CC-lisenser

Creative Commons-lisenser brukes på kreative arbeider for å vise hvordan verket kan brukes videre av andre. Formålet med CC-lisenssystemet er å styrke åpen deling, samarbeid, kreativitet og innovasjon.

Du eier arbeidet ditt, det er beskyttet etter åndsverkloven. Når du lager noe som har verkshøyde, er det du som har opphavsretten til verket, du har jobbet systematisk og hardt og har lagt inn energi, tid og egen innsats i å skape noe originalt. Derfor kan du også selv bestemme om du vil legge en CC-lisens på verket ditt. Det kan være et fotografi, bildekunst, en video eller en litterær tekst.

Med en CC-lisens viser du andre hvordan de kan få bruke verket ditt videre. Skal de få lov til å endre eller bygge på arbeidet ditt? Er det i orden å bruke verket ditt til et kommersielt formål? Må verket deles videre med de samme vilkårene eller ikke?

Fire vilkår i CC-lisenssystemet

Du bestemmer hvor fritt verket ditt kan brukes ved å velge de vilkårene du vil ha, og sette dem sammen til en lisens. Du kan velge mellom fire grunnleggende vilkår:

• BY – Opphavspersonen til verket skal navngis.

• SA – Dersom du gjør endringer, skal det nye verket gjøres tilgjengelig på samme vilkår.

• NC – Du kan ikke bruke verket til kommersielle formål.

• ND – Du kan ikke endre, bearbeide eller bygge videre på dette verket.

Oversikt over CC-lisensene

Nedenfor ser du mulige kombinasjoner av CC-lisenser. De er rangert etter hvor strenge krav de stiller for videre bruk.

Verket kan endres og brukes videre, også kommersielt. Det kan også deles videre med nye vilkår så lenge opphaver blir navngitt.

Opphaver må navngis. Verket kan endres og også brukes også til kommersielle formål, men må deles videre med samme, opprinnelige lisens.

Opphaver må navngis. Verket kan endres, men kan ikke brukes videre i kommersielle sammenhenger.

Opphaver må navngis. Verket kan endres, men får ikke brukes videre kommersielt, og må deles videre med opprinnelig lisens.

Opphaver må navngis. Det er ikke lov til å endre verket, men det kan brukes i kommersiell sammenheng.

Opphaver må navngis. Verket kan ikke endres eller brukes kommersielt.

Og husk: Når du har gjenbrukt andres arbeid, skal du også lenke til det opprinnelige verket sammen med lisensen.

På en skala fra mest åpen til strengest er CC BY den lisensen som gir størst mulighet for videre bruk, mens CC BY-NC-ND er den lisensen som har flest begrensninger. Aktører bruker CC-lisenser slik det passer dem best. Vi ser på noen eksempler.

Eksempel på CC BY: Pepper og Gulrot

Den franske tegneserieskaperen David Revoy publiserer jevnlig nye episoder på nettsiden sin. I tegneserien følger vi eventyrene til heksa Pepper og katten Gulrot.

Serien er publisert med den frieste av CC-lisensene, CC BY, noe som har bidratt til at mennesker over hele verden både har engasjert seg i arbeid med å lage historien og med å oversette den til andre språk.

Siden 2016 har forlaget, Glénat, jevnlig publisert tegneserien i bokform. Det finnes også animasjonsfilmer som bygger på tegningene og historien i Pepper og Gulrot.

Prosjekt Morevna er blant dem som har laget animasjoner med utgangspunkt i tegneserien om Pepper og Gulrot. Morevna har gjort tilgjengelig episoder som du kan laste ned og endre, remikse og dele videre, også til kommersielle formål, så lenge du lisensierer arbeidet riktig.

Eksempel CC BY: Noun Project

Nettstedet Noun Project, samler symboler og ikoner laget av grafiske designere i hele verden. Ikoner og typografiske symboler kan lastes ned gratis med ulike lisenser, blant annet fra Creative Commons. Du kan laste ned både enkeltikoner og ikonsamlinger.

Eksempel på CC BY-SA: Wikipedia

Wikipedia er et åpent og gratis nettleksikon uten reklame som blir skrevet og vedlikeholdt av frivillige bidragsytere. Nettleksikonet ble grunnlagt i 2001 og er den største og mest leste kunnskapssamlingen vi kjenner til.

Hvem som helst kan lage seg en bruker, skrive artikler og rette opp i og kommentere tekster. Innholdet har CC-lisensen CC BY-SA og kan derfor kopieres og brukes fritt av alle, så lenge forfatteren er kreditert, og oppgitt lisens er den samme.

Wikimedia Commons er en parallell tjeneste til Wikipedia. Her kan du legge inn og finne bilder, video, lyd og 3D-modeller med CC BY-SA lisenser.

Eksempel på ulike lisenser i samme tjeneste: NDLA

Læringsressursene på NDLA, som denne artikkelen er et eksempel på, er publisert med en rekke ulike lisenser. NDLA samler, utvikler, kjøper og sikrer kvalitet på tekst, bilder, video og interaktivitet. Innholdet kommer fra mange ulike kilder og kan ha ulik lisensiering.

Nesten alle undervisningstekstene har lisensen CC BY-SA. De fleste litterære tekstene i norskfaget har copyright, det samme har spillefilmene som er levert av Norgesfilm. Undervisningsfilmene på NDLA kan ha CC SA-BY eller CC BY-NC-SA, og også bildene på NDLA har ulike lisenser.

Opphavsrett

Opphavsrett er den retten forfattere, komponister, fotografer og andre opphavere har til sine verk. Opphavsretten gir den som har laget åndsverket, enerett til å bestemme over produktet sitt.

Verkshøyde

Verkshøyden sikrer at et åndsverk har beskyttelse gjennom opphavsretten. Et åndsverk må være originalt og resultat av en kreativ innsats for å ha verkshøyde.

Creative Commons (CC)

Creative Commons (CC) er et lisenssystem som gir opphavspersoner mulighet til å dele verkene sine samtidig som de beholder opphavsretten.

Remikse

Å remikse betyr å bearbeide, endre eller sette sammen et kreativt verk på nye måter. Creative Commons-lisenser, som CC BY og CC BY-SA, tillater remiksing, mens CC ND forbyr det.

Kreditere

Å kreditere betyr å navngi opphavspersonen. Navngivelse anerkjenner opphaverens kreative arbeid med et verk.