Hopp til innhold
Bokmål
Fagartikkel

Funksjoner med delt forskrift

Funksjoner med delt forskrift vil si funksjoner som er definert med ett funksjonsutrykk for noen verdier av x og et annet funksjonsutrykk for andre verdier av x. Slike funksjoner er noen ganger ikke kontinuerlige.

Ensidige grenseverdier

Før vi begynner med funksjoner med delt forskrift, presiserer vi hva vi mener med ensidige grenseverdier.

En funksjon kan ha to ulike grenseverdier når x nærmer seg en verdi a, avhengig av om x nærmer seg a fra høyre eller fra venstre.

Eksempel

Nedenfor har vi grafen til en ukjent funksjon f.

🤔 Tenk over: Hva er f4?

Forklaring

Symbolene på grafen betyr at når x=4, skal vi se på den høyre delen av grafen. Det betyr at f4=2.

Grafen gjør et hopp ved x=4. Ut fra grafen leser vi at når x nærmer seg 4 fra venstre, nærmer funksjonsverdien seg 1. Matematisk skriver vi dette som

limx4-fx=1

Dette kalles en ensidig grenseverdi fordi vi bare ser på hva som skjer når x nærmer seg en verdi fra den ene siden, her fra venstre side. Legg merke til at vi skriver et minustegn som høy indeks på firetallet.

Når x nærmer seg 4 fra høyre, leser vi ut fra grafen at funksjonsverdien nærmer seg 2. Matematisk skriver vi dette som

limx4+fx=2

med et plusstegn som høy indeks på firetallet.

🤔 Tenk over: Hva er limx4fx?

Forklaring

Begge de to ensidige grenseverdiene eksisterer, men siden de er forskjellige, betyr det at grenseverdien limx4fx ikke eksisterer.

Oppsummering

limxa-fx betyr grenseverdien for fx når x går mot a fra venstre.

limxa+fx betyr grenseverdien for fx når x går mot a fra høyre.

Funksjoner med delt forskrift

Hvordan ser funksjonsuttrykket ut til en graf som hopper slik den gjør i eksempelet over? Jo, vi kan bestemme at funksjonen skal være slik at ett funksjonsuttrykk gjelder for x-verdier opp til en bestemt verdi, mens et annet uttrykk gjelder videre. Da sier vi at funksjonen har delt forskrift.

Eksempel 1

Billettprisen for voksne på en fotballkamp er 100 kroner, og billettprisen for barn er 60 kroner.

Vi lar funksjonen p(x) være prisen som en tilskuer med alder x år må betale for å se fotballkampen. Da kan vi skrive funksjonen med delt forskrift.

px={60,      0<x<18100,    18x   

Her betyr det at p(x)=60 når 0<x<18, og p(x)=100 når 18x.

  • Grenseverdien når x går mot 18 fra venstre er lik 60.

  • Grenseverdien når x går mot 18 fra høyre er lik 100.

  • Funksjonsverdien når x=18, er 100.

Det betyr at funksjonen p er diskontinuerlig.

Delt funksjonsforskrift med GeoGebra

Vi kan få GeoGebra til å tegne funksjonen i eksempel 1 ved å bruke kommandoen "Dersom" og skrive inn vilkårene og tilhørende funksjonsuttrykk etter hverandre med komma mellom:

p(x)=Dersom(0<x<18,60,18<=x,100)

Eksempel 2

Funksjoner trenger ikke være diskontinuerlige selv om de er gitt med delt forskrift.

fx={14x2-3  ,       x<4x-3   ,       x4

🤔 Tenk over: Hva betyr den delte funksjonsforskriften over?

Forklaring

Her gjelder det første funksjonsuttrykket 14x2-3 når x er mindre enn 4 og det andre (x-3) når x er større enn eller lik 4.

🤔 Tenk over: Studer hvordan vi bruker kommandoen "Dersom" over for å skrive inn funksjonen p som har delt funksjonsforskrift. Hva må vi skrive i GeoGebra for å få tegnet funksjonen f?

Forklaring

Vi kan tegne funksjonen i GeoGebra ved å gjøre tilsvarende som i eksempel 1 og skrive f(x)=Dersom(x<4,1/4·x^2-3,x>=4,x-3). Her kan vi også bruke den kortere varianten "Dersom(<Vilkår>,<Så>,<Ellers>)", som betyr at uttrykket i "<Ellers>" alltid gjelder når vilkåret ikke er oppfylt. Da kan vi skrive

f(x)=Dersom(x<4,1/4·x^2-3,x-3)

🤔 Tenk over: Hvorfor kan vi ikke bruke varianten "Dersom(<Vilkår>,<Så>,<Ellers>)" i eksempel 1?

Forklaring

I eksempel 1 skal ikke det andre uttrykket gjelde alltid når vilkåret ikke er oppfylt. Det skal ikke gjelde for negative x–verdier. Derfor må vi skrive inn funksjonen slik det er gjort.

På bildet har vi markert med symboler som viser at punktet x=4 hører til den høyre delen av grafen, som hører til det andre funksjonsuttrykket (x-3).

Er funksjonen f en kontinuerlig funksjon? De to uttrykkene i funksjonsforskriften til f er begge polynomer og kontinuerlige funksjoner for alle x. Det eneste vi må undersøke spesielt, er om funksjonen f er kontinuerlig der den skifter uttrykk, det vil si for x=4. Det ser ut som om grafen henger sammen her, men vi sjekker om limx4fx=f4, som er kravet til kontinuitet i dette punktet.

Vi starter med å sjekke grenseverdien når x går mot 4 fra venstre.

limx4-fx = limx4-14x2-3=14·16-3=1

Grenseverdien når x går mot 4 fra høyre, er

limx4+fx = limx4+x-3= 4-3=1

Funksjonsverdien i punktet der x=4, er

f4=4-3=1

De to grenseverdiene og funksjonsverdien er like. Funksjonen f er dermed kontinuerlig for x=4 og kontinuerlig i hele definisjonsområdet, som er alle reelle tall. Vi sier at funksjonen er kontinuerlig for alle x.

Eksempel 3

fx={-14x2-1  ,      x<22x-8         ,      x2

Vi skal undersøke om funksjonen er kontinuerlig for x=2.

Vi sjekker grenseverdien til funksjonen for x-verdiene der funksjonen skifter uttrykk.

Grenseverdien når x går mot 2 fra venstre, er

limx2-fx = limx2--14x2-1=-14·22-1=-2

Grenseverdien når x går mot 2 fra høyre, er

limx2+fx = limx2+2x-8= 2·2-8= -4

Funksjonsverdien i punktet der x=2, blir

f2=2·2-8=-4

De to grenseverdiene er ikke like. Funksjonen f er dermed ikke kontinuerlig for x=2. For alle andre verdier er funksjonen kontinuerlig. Vi kan dermed si at funksjonen ikke er kontinuerlig i hele definisjonsområdet sitt. Vi kan også se dette av grafen til f, som ikke er sammenhengende i hele definisjonsområdet sitt.

🤔 Tenk over: Hva skjer med funksjonen når det gjelder kontinuitet dersom vi endrer det andre vilkåret fra x2 til x>2?

Forklaring

Funksjonen f vil da ikke være definert for x=2. Siden dette er det eneste punktet som den opprinnelige funksjonen ikke er kontinuerlig i, vil funksjonen nå være kontinuerlig i hele definisjonsområdet sitt.

Absoluttverdifunksjonen

Med absoluttverdien eller tallverdien til et tall mener vi den positive avstanden fra origo langs x-aksen til tallet. For eksempel er absoluttverdien av 3 lik 3 og absoluttverdien av -3 lik 3. Dette kan vi skrive ved hjelp av absoluttverditegnet | |. Vi kan skrive

-3=3=3

Vi ser nå på funksjonen

fx=x

Dette leser vi som "f av x er lik absoluttverdien av x."

🤔 Tenk over: Hva gjør denne funksjonen, sagt med ord?

Beskrivelse

Funksjonen fjerner eventuelle minustegn i x-verdien som settes inn.

En verditabell for denne funksjonen kan se slik ut:

Verditabell

x

fx

-44
-22
00
22
44

Nedenfor har vi tegnet grafen til f.

🤔 Tenk over: Hva er verdimengden til f?

Forklaring

Absoluttverdifunksjonen kan ikke bli negativ, men den kan være null. Verdimengden blir

Vf=[0,

Absoluttverdifunksjonen i GeoGebra

Du kan tegne funksjonen f over ved å skrive f(x)=abs(x) i algebrafeltet i GeoGebra. GeoGebra-kommandoen "abs" gir oss absoluttverdien av det som puttes inn.

Absoluttverdifunksjonen og delt funksjonsforskrift

🤔 Studer grafen til funksjonen fx=x over. Hvordan kan denne funksjonen skrives ved hjelp av en delt funksjonsforskrift?

Forklaring

Grafen for x<0 er grafen til den rette linja y=-x. Grafen for x0 er grafen til den rette linja y=x. Da kan vi skrive funksjonen fx på denne måten:

fx={-x  ,      x<0x     ,      x0

Eksempel

Funksjonen g er gitt som

gx=x+2

Vi ønsker å skrive funksjonen uten absoluttverditegn ved å bruke delt funksjonsforskrift.

Det ene funksjonsuttrykket i den delte funksjonsforskriften vil være lik uttrykket inni absoluttverditegnet, x+2. Det vil gjelde for alle x-verdier der uttrykket er større enn eller lik 0. Dette gir oss en ulikhet som vi kan løse.

x+2  0x  -2

For x-verdier som er større enn eller lik -2, vil uttrykket være større enn eller lik 0, og da trenger vi ikke absoluttverditegnet. For x-verdier som er mindre enn -2, vil uttrykket gi negativt svar. Funksjonsuttrykket som skal gjelde da, må være lik "minus" det andre funksjonsuttrykket, for da blir resultatet positivt. Det andre funksjonsuttrykket blir derfor

-x+2=-x-2

Funksjonen g skrevet uten absoluttverditegn blir derfor

gx={-x-2  ,      x<-2x+2     ,      x-2

Skrevet av Olav Kristensen and Stein Aanensen.
Sist faglig oppdatert 21.02.2025