Bruttolønn, nettolønn og skatt

Mange arbeidstakere i Norge har avtale med sine arbeidsgivere om ei fast årslønn. Det er da en forutsetning at det blir arbeidet et bestemt antall arbeidstimer. I Norge er det vanlig med 37,5 timer per uke.

Ut fra årslønna regner vi ut månedslønn som årslønn dividert på 12. Arbeidstakeren får lønn hver måned han eller hun arbeider, men ikke når det er ferie. Da får han eller hun feriepenger i stedet.

Vi kan også beregne ei timelønn ut fra årslønna. Da må vi først regne ut hvor mange arbeidstimer det er per år. Et eksempel på hvordan vi kan gjøre dette, er at vi multipliserer 37,5 arbeidstimer per uke med 52 uker per år, noe som gir 1 950 timer per år. Antall timer per måned blir da 1 950 timer per år dividert med 12 måneder per år, som er lik 162,5 timer per måned.

Eksempel på beregning av månedslønn og timelønn

Per har ei årslønn på 564 000 kroner. Regn med 1 950 arbeidstimer i et arbeidsår. Finn månedslønn og timelønn.

Vi setter dette opp i et regneark, for eksempel i regnearkprogrammet Microsoft Excel eller Google Regneark. Du finner grunnleggende opplæring i bruk av regneark på sida Regnearkkurs: Lønn og sparing.

Det er vanlig å skille mellom inndata og utdata i regneark. Inndata er informasjon som vi kan endre ved nye beregninger, mens utdata er beregninger som gjøres ut fra de registrerte inndataene.

Bildet viser beregning av månedslønna og timelønna til Per i Microsoft Excel. Som inndata registrerer vi årslønn, antall måneder og antall timer.

I utdatadelen beregner vi månedslønn ved å dele årslønna på antall måneder, som er 12. Timelønna beregner vi ved å dele årslønna på antall timer, som er 1 950 kroner. Vi ser at Per har ei månedslønn på 47 000 kroner, mens timelønna er på 289,23 kroner.

Det er alltid viktig å bruke cellereferanser i formlene der det er mulig. Dersom vi skal finne månedslønnen for ei annen årslønn, kan vi bare skrive inn den nye årslønna i celle B2. Da vil regnearket automatisk regne ut den nye månedslønna, slik at nye inndata fører til endring av utdata. Her har vi vist formlene som er brukt i eksempelet.

Når du løser oppgaver med regneark på prøver og på skriftlig eksamen og leverer digitalt, kan du bli bedt om å ta med en kopi av regnearket der formlene blir vist.

Regnskapsnummerformat

For å få resultatet til å se bedre ut i regnearket kan vi slå på regskapsnummerformat. For å få til det markerer vi cellene som inneholder en pengesum og trykker på knappen med et pengesymbol på. Denne knappen er på verktøyraden øverst i regnearket. Da får vi resultatet som er vist i regnearket med regnskapsnummerformat.

Hvorfor kan vi for eksempel ikke skrive rett inn kr 564 000 for årslønna i celle B2? (Prøv gjerne!)

Innledning

Den lønna som står i avtalepapirene mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, kaller vi bruttolønn. Arbeidstakeren får ikke utbetalt bruttolønna. Arbeidsgiveren trekker fra skatt, som blir betalt inn til det offentlige. Vi sier at det blir gjort et forskuddstrekk av skatt.

Først når skatt og eventuelle andre fradrag (se nedenfor) er gjort, får arbeidstakeren utbetalt resten, som vi kaller nettolønn.

Arbeidsgiveren kan også trekke innbetaling til pensjonssparing og fagforeningskontingent automatisk. Når arbeidsgiveren gjør dette for arbeidstakeren, skal disse summene trekkes fra bruttolønna før forskuddstrekket blir regnet ut og til slutt trukket fra.

Skattetrekk av lønnsinntekter

Skattemyndighetene utsteder skattekort til arbeidstakere. Her går det fram hvor mye av lønna som skal trekkes i skatt. Tidligere måtte arbeidstaker levere skattekortet til arbeidsgiver. Nå kan arbeidsgiver hente skattekortet digitalt på Altinn (altinn.no). Skattemyndighetene kan utstede tre ulike typer skattekort:

• Frikort: Tjener du mindre enn 60 000 kroner i året (gjelder for 2021), trenger du ikke betale skatt. Du kan da bestille frikort hos Skatteetaten.

• Prosentkort: På skattekortet står det oppgitt en prosentsats som viser hvor stor del av lønna arbeidsgiver skal trekke i skatt.

• Tabellkort: De fleste arbeidstakere har et tabellkort. Tabellkortet inneholder en tabell som viser hvor mye som skal trekkes i skatt.

Eksempel på beregning av nettolønn

Olav har ei fast månedslønn på 40 000 kroner. Han blir trukket 27 prosent i skatt, og arbeidsgiver trekker 450 kroner hver måned til fagforeningen Olav er medlem av.

Vi setter opp et regneark for å beregne nettolønna til Olav.

Vi har lagd et inndataområde der vi skriver inn opplysningene. Som i det forrige eksempelet har vi slått på regnskapsnummerformat på cellene som inneholder et kronebeløp (vi har ikke skrevet "kr" inn i disse cellene). Vi har også unngått å skrive prosenttegn inn i cella med "Skattetrekk, prosent", for da kan cella automatisk få såkalt prosentformat, som kan medføre at tallet vi skriver inn, blir delt på 100.

I området for utregninger beregner vi trekkgrunnlag for skatt i celle B7 ut fra bruttolønn og fagforeningskontingenten. Husk at automatisk trekk av fagforeningskontingent er skattefritt. Så regner vi ut skatten i celle B8 og beregner nettolønna i celle B9 ved å trekke "Skatt" fra "Trekkgrunnlag for skatt".

Regnearket er lagd slik at vi kan endre månedslønn, fagforeningskontingent eller skattetrekk og automatisk få utført nye beregninger.

Når noen arbeider utover avtalt arbeidstid, kan de få overtidstillegg. Overtidstillegget er ofte et fast tillegg i prosent, som varierer etter når på døgnet overtida er, eller om det er helg eller helligdag.

Eksempel

Ellinor har ei fast månedslønn på 42 175 kroner. Antallet timer per måned er 162,5. En måned arbeidet Ellinor 5 timer overtid med 40 prosent tillegg i timelønna og 7 timer overtid med 100 prosent tillegg i timelønna.

På bildet ser du beregning av Ellinors samlede bruttolønn. I utregningen av overtidslønna er det brukt vekstfaktor slik at overtidslønna blir funnet direkte. I celle B14 skal tallene i cellene B11 til og med B13 legges sammen. Vi kan gjøre det ved å legge sammen de tre cellene over med formelen =B11+B12+B13 i celle B14. I stedet for å skrive inn hver celle som skal legges sammen, kan vi bruke funksjonen SUMMER() slik:

=SUMMER(B11:B13)

Dette ser ikke veldig mye enklere ut enn den første formelen, men tenk deg at det for eksempel er 50 celler som skal summeres.

Tips: Bruk verktøyknappen for summering i regnearket når du skal lage formelen i stedet for å skrive den inn manuelt.

Dersom du ønsker å se formlene som er brukt i dette eksemplet, kan du åpne regnearket i lenka nedenfor.