Personlig intervju

Et personlig intervju kan gjennomføres ved å følge et strukturert spørreskjema slik at alle respondentene (intervjuobjektene) får de samme spørsmålene. Denne fremgangsmåten er vanlig når folk intervjues på gaten, eller når intervjueren oppsøker folk der de bor, for å stille spørsmål. Én av fordelene med denne metoden er at svarene lett kan systematiseres. Dessuten har intervjueren øyekontakt med respondenten, slik at det det er lettere å vurdere hvorvidt vedkommende snakker sant eller ikke. I tillegg kan misforståelser oppklares umiddelbart. Ulempen er at folk ofte ikke er særlig interesserte i å bruke tid på slike intervjuer, og at de forter seg gjennom spørsmålsrekken for å bli ferdige. Da risikerer man å få svar man ikke kan stole på.

Et dybdeintervju er en friere samtale der man er innom bestemte tema og snakker rundt disse. Valget av strukturert intervju eller dybdeintervju er avhengig av temaene man vil ta opp, og av typen informasjon man ønsker. Hvis undersøkelsen stort sett handler om enkle, mer «overflatiske» spørsmål som «Hvilken storby besøkte du sist, og hvilke severdigheter du fikk med deg?» er nok det strukturerte intervjuet mest formålstjenlig. Ønsker intervjueren derimot å få vite noe om respondentens holdninger til U-hjelp eller egen helse, kan det være på sin plass med et dybdeintervju.

Fokusgruppeintervju

Personlige intervjuer kan gjennomføres individuelt eller i grupper. Når vi intervjuer en gruppe personer som tilhører den målgruppen vi vil nå, snakker vi om et fokusgruppeintervju. I et slikt intervju går praten ustrukturert og uformelt rundt det eller de temaene som står på dagsordenen. Et fokusgruppeintervju kan derfor karakteriseres som et dybdeintervju med flere deltakere.

Dersom et forlag planlegger å gi ut et nytt blad for jenter i alderen ti til fjorten år, for eksempel, vil de invitere en gruppe på mellom fem og ti personer i denne aldersgruppen til et fokusgruppeintervju. Den som leder intervjuet (kalt en moderator), har som oppgave å få frem den informasjonen forlaget ønsker seg, ved å snakke seg gjennom tema for tema, spørre om grunner, la jentene selv snakke seg imellom og lytte til det som blir sagt. Praten vil ofte bli tatt opp på en lydfil, slik at moderatoren senere kan skrive en rapport og tolke det som ble sagt, uten å risikere at vesentlig informasjon går tapt.

En krevende intervjutype

Dybdeintervjuer er tid- og ressurskrevende. Det tar lang tid å gjennomføre dem, og informasjonen man får, må tolkes og bearbeides. Det krever dessuten trenede intervjuere for å sikre at intervjuene gir svar på det man ønsker å undersøke.

På den andre siden kan man få mye verdifull informasjon gjennom denne typen intervjuer. Man kan blant annet spørre om holdninger og meninger og få nyanserte svar. I tillegg har dybdeintervjuer felles med andre personlige intervjuer at spørsmålsstilleren kan tolke respondentens kroppsspråk, omformulere spørsmål som er vanskelig å oppfatte, og oppklare eventuelle misforståelser underveis.