Genetisk forurensning

Naturlig utvalg hos ville arter forstyrres

Siden livets opprinnelse har nye arter oppstått mens andre har dødd ut. Denne evolusjonen har gått over millioner av år og har ikke vært retningsbestemt. Miljøet har vært avgjørende for hvilke individer som skulle klare seg best og få fram flest avkom. Innen en populasjon er det et stort mangfold av egenskaper, og de som til enhver tid er best tilpasset miljøet, vil ha størst sjanse til å overleve og føre sine gener videre. Dette kalles naturlig utvalg og medfører at populasjonen er tilpasset det miljøet den lever i. Hvis vi setter ut genmodifiserte arter slik at de får mulighet til å krysse seg med beslektede arter, vil det fremmede genet kunne spre seg til ville arter.

Planter

Kulturplanter med gener som gir glyfosatresistens, vil kunne krysspollineres med ville ugressarter. Resultatet kan bli at man får populasjoner av ugress som tåler sprøytemidlet glyfosat (også kjent under navnet Roundup). I forsøk er slik krysspollinering utført fra genmodifisert raps til ugressarten åkerkål. Norge, og svært mange andre land, har et regelverk som skal hindre at slike gener kommer på vidvanke, men mye tyder på at det har skjedd uhell, slik at ville planter har tatt opp resistensgener.

Villaks og rømt oppdrettslaks

Lakseyngelen forlater elva si som små smolt, og etter noen år i havet kommer de tilbake som stor laks til samme elv. De hører til en populasjon som ved naturlig utvalg gjennom tusener av år er tilpasset forholdene i denne elva.

Forskere i flere land (også i Norge) jobbet i en periode med å sette inn ekstra gener for veksthormon fra andre organismer i laks for å se om den kunne vokse raskere.

Denne forskningen medførte mange protester og hadde ikke støtte fra oppdrettsnæringen. Den genmodifiserte kanadiske/amerikanske oppdrettslaksen, som har ekstra kopier av det naturlige lakseveksthormongenet, er steril og utgjør ingen spredningsfare. Genmodifisert laks har aldri vært salgsvare i Norge. Oppdrettsnæringen bruker seleksjonsutvalg og avler på laks som vokser raskt, er mer motstandsdyktig mot sykdommer, og klarer livet i fangenskap best mulig.

Rømning av oppdrettslaks har vært – og er fortsatt – et stort problem til tross for strenge krav om sikring. Ved prøvefiske i noen lakseelver er det funnet innslag av oppdrettslaks på over 80 prosent. Beregninger viser at det ikke bør være mer enn 5 prosent innslag av oppdrettslaks for å sikre en naturlig laksestamme på lang sikt.

Selv om oppdrettslaksen har alle sine gener fra ulike stammer av villaks, er den ikke så godt tilpasset livet i elva som den lokale laksestammen. Rømt oppdrettslaks gyter på et senere tidspunkt enn villaksen og bruker i stor grad de samme gytegropene. Slik blir mange av de befruktede eggene som allerede ligger der, ødelagt, og oppdrettslaksen får ført sine gener videre. I mange elver er villaksstammen sterkt truet.