Trenger jeg kosttilskudd?

Deltakere:Gjermund Erikstein-Midtbø – programlederMarie Omestad – MOFredrik Lauritzen – FL

MO: Jeg prøvde ofte det kompisene mine hadde hjemme i skapet. Da fikk jeg ta litt del i det, uten at jeg nødvendigvis kjøpte det selv.

Programleder: Har du vurdert å bruke kosttilskudd for å gjøre det bedre på trening, bli sterkere eller nå målene du har satt deg? I dagens episode skal vi møte Marie. Da hun var 14 år, startet hun å trene på treningssenter. Det ble etter hvert en viktig interesse. Marie kjente at styrketrening var noe hun mestret, og kjente progresjon i treninga. Hun ble sterkere, men Marie ville nå lenger og løfte enda tyngre. Det ble naturlig å sjekke ut flere måter enn trening å bli sterkere på. Hun hørte fra venner at kosttilskudd kunne gi henne enda mer effekt av treninga. "Perfekt", tenkte Marie. Hun prøvde og testet flere forskjellige kosttilskudd i håp om både bedre prestasjoner og kropp. Men trenger man egentlig pre-workout, BCAA eller kreatin for å få utbytte av treninga, blir sterkere og nå målene sine? I denne episoden skal vi prøve å gi deg kunnskap som kanskje er akkurat det du trenger. Det er nettopp Marie som er gjest i dagens Antidoping-podden. Marie Omestad heter du, du er 25 år, student ved Norges idrettshøgskole (NIH), og du har skrevet en masteroppgave om kosttilskudd, som jeg synes er veldig interessant. Velkommen, Marie. I tillegg kommer Fredrik Lauritzen, som er forskningssjef her i Antidoping Norge og har mye kunnskap om kosttilskudd. Velkommen til deg, Fredrik. Det er jo kosttilskudd vi skal snakke om i dag, men jeg må stille deg det faste spørsmålet her i podkasten først, Marie. Hva er det første du tenker på når jeg sier doping?

MO: Jeg tror jeg tenker som veldig mange andre på juks og på snarveier.

Programleder: Snarveier til det store målet?

MO: Ja.

Programleder: Aller først så må vi bli litt bedre kjent med deg og historien din. Vi hørte i innledningen at du som tenåring var veldig opptatt av trening og å bli sterkere. Det er du opptatt av fortsatt, men fortell om hva du tenkte om trening på den tida der. Når startet du med det, og når ble du mest ivrig?

MO: Nå kommer jeg fra en svært aktiv familie med en mamma som alltid har vært aktiv og trent på treningssenter. Jeg har vokst opp på gård og måtte alltid ta i et tak, så det har vært en naturlig del av oppveksten min. Da jeg var 13 år, begynte jeg å jobbe på et bakeri. Jeg jobbet der såpass ofte at det ikke var tid eller rom for å drive med organisert idrett. Da tipset mamma meg om å begynne på treningssenter. Da hadde de organiserte gruppetimer for dem som var mellom 14 og 16 år. Jeg begynte der og fortsatte med gruppetimer fram til den dag i dag. Jeg ble helt hekta på det, rett og slett.

Programleder: Så du fikk det litt gjennom mor og foreldrene dine?

MO: Ja, det gjorde jeg, og da jeg begynte selv, merket jeg at jeg ble sterkere, og da syntes jeg det var gøy med trening.

Programleder: Det kom med en gang?

MO: Jeg er genetisk sterk. Jeg har hatt en mamma som er veldig sterk og hatt en ganske stor kroppsbygning som gjør at jeg ofte har løftet mer enn venninnene mine. Det har sikkert vært en trigger i starten at jeg syntes det var gøy at jeg var god.

Programleder: Du kjente den mestringsfølelsen ganske tidlig?

MO: Ja, jeg tror det var derfor jeg ble bitt av basillen, rett og slett. Jeg hadde jo også en mamma som kunne korrigere meg på teknikk og var med og motiverte meg og pushet meg til å drive med styrketrening som jeg da drev med siden jeg ikke gikk på noen annen type idrett.

Programleder: I dag jobber du på treningssenter og driver med crossfit, så du har den gleden fortsatt?

MO: Absolutt, i aller høyeste grad.

Programleder: Hvordan var en vanlig treningsdag for Marie på 16–17 år?

MO: Jeg fortsatte med gruppetimer, men da jeg ble 16, fikk jeg også lov til å drive med egentrening på treningssenteret hjemme, så hadde jeg tre–fire økter i uka, og det varierte om det var mest gruppetimer, eller om det var mest egentrening i studio.

Programleder: Husker du hvordan dere pratet om det å skulle bli sterkere og bedre på de øvelsene dere gjorde?

MO: Jeg hadde ei venninne som drev ganske mye med kondisjonstrening. Med henne var det ikke så mye snakk om å bli sterkere eller trene styrke og sånn, mens med de kompisene jeg av og til trente med, var det litt konkurransebasert. Vi snakket om hvor mye vi løftet, hvor tungt, og hvor mange repetisjoner vi klarte på de ulike vektene og de ulike øvelsene. Det var også der jeg ble introdusert for kosttilskudd, via kompisene mine.

Programleder: Hvordan fant du ut av det? Var det kompiser som fortalte om det, og du fikk lyst til å prøve det ut og teste det?

MO: Man observerer jo hva som er rundt på senteret. Det står ofte shakere rundt omkring som inneholder annet enn bare vann, og som folk drikker av. Jeg var egentlig mest nysgjerrig, og jeg spurte kompisene mine om hva de drakk, og om hvorfor de gjorde det. Når man "konkurrerer" med dem, har man jo lyst til å ha det samme utgangspunktet som dem, så da ville jeg prøve det selv for å se om jeg kunne få lik progresjon. Jeg hadde et ønske om å ha det samme grunnlaget for prestasjonene mine.

Programleder: Du forteller jo om å løfte tyngst mulig vekter, og det blir også snakket om hvordan kroppen skal se ut, og om hvor store muskler man har. Var denne praten viktig?

MO: Jeg føler at jeg var litt ute av den praten, i og med at jeg var jenta i gjengen, men de snakket jo mye om det og stod og "flexet" biceps i speilet. Jeg ble jo med på det tullet der. Men jeg var i hovedsak litt utenfor akkurat på det feltet. De snakket mye om det, men du kan liksom ikke sammenligne en guttekropp og en jentekropp i lik grad.

Programleder: Hva slags kosttilskudd ble utprøvd og testet på den tida der?

MO: Det var i hovedsak ulikt proteinpulver og noen barer, og så prøvde jeg også pre-workout, BCAA, koffein. Jeg tror at jeg prøvde litt av andre ting som jeg ikke husker navnet på. Jeg prøvde ofte det kompisene mine hadde hjemme i skapet. Da fikk jeg ta litt del i det uten at jeg nødvendigvis kjøpte det selv.

Programleder: Vi skal komme tilbake til det som skjedde etter at du hadde brukt kosttilskudd, og hva slags resultat du følte at du fikk, men i 2021 er du snart ferdig utdannet kroppsøvingslærer på Norges idrettshøyskole. Du jobber på treningssenter fortsatt og er glad i styrketrening. Det er jo en viktig grunn til at du er invitert hit, og det er at du vant Antidoping Norges studentpris i år for masteroppgaven din. Du ville finne ut hva slags holdninger ungdommer mellom 16 og 18 år som trener på treningssenter, har til kosttilskudd. Hva var grunnen til at du ville finne ut av det?

MO: Jeg var nysgjerrig fordi jeg vet fra egen erfaring hvor mye jeg selv har brukt, og så lurte jeg rett og slett på om ungdommen i dag tenkte det samme, eller om de gjorde det samme som meg. I tillegg så jeg og veilederen min på mye av den tidligere forskningen som er gjort, og vi fant ut at det meste handler om idrettsutøvere i denne aldersgruppa og ikke om dem som trener på treningssenter. Vi tenkte at det var ei spennende gruppe å undersøke.

Programleder: Når vi snakker om kosthold i dag, må vi prøve å definere og fortelle litt hva vi tenker på som kosttilskudd. For det er ei stor gruppe med forskjellige tilskudd, og vi vet at omtrent hver tredje person som trener på treningssenter, tar kosttilskudd jevnlig. Det blir faktisk brukt 2,5 milliarder kroner på kosttilskudd hvert år bare i Norge. Hva er det vi tenker på som kosttilskudd, Fredrik?

FL: Kosttilskudd er jo ei veldig stor gruppe med mange ulike produkter og produktkategorier. For oss er det de kosttilskuddene som brukes i forbindelse med trening, som er mest relevante, og som vi bruker mest tid på. Disse kan vi i hovedsak dele i fire grupper. Det er medisinske kosttilskudd, hvor du har vitaminer og mineralpreparater, der kommer også tran inn. Så har vi sportsprodukter, som kanskje er den som brukes aller mest. Der har vi proteintilskudd, barer, karbohydratløsninger, og det er jo tilskudd som skal gi næring og bidra til økt restitusjon etter trening, for eksempel. Så har man ergogene tilskudd, som er stoffer som har en prestasjonsfremmende effekt. Der kommer kreatin og koffein inn, blant annet. Til slutt har vi naturpreparater, som er ei samlegruppe med urter, røtter og planter. Den senere tida har det kommet inn ei ny gruppe som vi kaller blandingsprodukter. Det er kosttilskudd med veldig mange ulike ingredienser. Noen av dem skal visstnok ha en prestasjonsfremmende effekt, men det kan være vanskelig å få en god oversikt over hva som egentlig er i produktet, og hvor mye det er av hvert enkelt stoff. Det er jo denne siste gruppa vi er særlig bekymret for med tanke på doping, men det kan vi jo komme tilbake til senere i programmet.

Programleder: Ja, det skal vi snakke litt mer om. Det bør man være obs på. Men Marie, når du har skrevet om kosttilskudd, hva slags kosttilskudd har du fokusert på da?

MO: Da har jeg fokusert på proteintilskudd, kreatin, pre-workout og BCAA.

Programleder: Vi skal straks komme inn på hva disse ungdommene fortalte deg. Du er like engasjert i trening i dag som du var for sju–ti år siden da du var tenåring. Nå har du tatt idrettsutdanning og har sikkert mer kunnskap. Er det noe du vet i dag som du skulle ønske du visste som 17–18-åring? Ganske mye, kanskje?

MO: Ja, det er det er ganske mye, men når det gjelder kosttilskudd, tror jeg at jeg kunne ha spart sinnssykt mye penger om jeg hadde visst det jeg vet i dag. Både da og nå er det et voldsomt fokus på proteintilskudd. Det er hvert fall det jeg opplever, og de færreste i Norge sliter med å få i seg nok proteiner hvis de bare spiser variert og har et sunt kosthold. Er man opptatt av trening og det man spiser, som jeg var da jeg var 17–18 år, får man mest sannsynlig dekket behovet for proteiner gjennom kosten. Å supplere med pulver eller andre former for tilskudd i tillegg var jo rent bortkastet for min del.

Programleder: Du hadde ikke peiling på det?

MO: Nei, jeg tenkte at det var kjempelurt. Jeg tenkte at ekstra proteiner er flott, det gir ekstra muskelmasse, og det trodde jeg fram til jeg begynte med idrettsutdannelsen, for det er det man leser på de sidene man kjøper kosttilskudd og det leverandøren reklamerer for. Jeg visste ikke da at for stort inntak av proteiner gir dårligere effekt.

Programleder: Du intervjuet åtte ungdommer som trente på treningssenter i oppgaven din. Alle du snakket med, hadde vel drevet med idrett tidligere, men det var ikke alle som gjorde det nå. Det er typisk at man holder på med idrett i barneårene og kanskje litt ungdommen, og så er det en del som slutter og kanskje begynner på treningssenter. Ingen av dem du intervjuet, var egentlig negative til kosttilskudd, har jeg lest i oppgaven din. Hvorfor tenkte de slik?

MO: Akkurat hva som gjorde at de tenkte sånn, vet jeg ikke om jeg kan si konkret. Jeg oppfattet det i alle fall slik at de ikke ser noen problemer med bruken. De ser på det som et hjelpemiddel, og noen av dem har behov for det hjelpemiddelet for å nå målet sitt. Andre hadde ikke behov for det hjelpemiddelet. Det var grunnen til at de ikke var negative.

Programleder: Men det var noe av det viktigste i konklusjonen din, at du fant ut at det var ingen som var spesielt negative.

MO: Da jeg spurte dem om hvor populært de trodde at kosttilskudd var, eller hvor mange de trodde brukte kosttilskudd, svarte alle åtte at de trodde det var vanlig eller veldig vanlig å bruke det. Hvis du tenker at en ting er normalt eller vanlig, er jo det en naturlig årsak til at du ikke har noe negativt forhold til det. Man vil jo tenke som alle andre eller være som alle andre.

Programleder: Spesielt når man er i tenårene, kanskje. Kjente du deg selv igjen i ungdommene?

MO: Ja, i veldig mange. De sa ting som jeg kunne ha sagt ordrett selv da jeg var både 16, 17 og 18 år, tror jeg. Jeg hadde lik tankegang som dem.

Programleder: Hva var målet med treninga for de ungdommene du intervjuet?

MO: Det var helse, utseende og prestasjon. Det var de tre de nevnte som hovedmålene sine, og så var det jo forskjellig hvilken av disse de vektla.

Programleder: Hadde de troa på at de ville oppnå målene sine ved å bruke kosttilskudd?

MO: Det var fire av dem som brukte tilskudd, og de fire trodde det hadde en effekt, ja. Jeg spurte dem om hva slags effekt de trodde tilskuddet hadde. Da var det en som svarte at han ikke ante om det hjalp for prestasjonen eller for utseendet, men han var overbevist om at det kunne være til hjelp for enten prestasjon eller utseende. Hva det hjalp for, var hipp som happ for ham, for han visste at det hjalp, og det var på en måte nok for ham til å bruke det.

Programleder: I dag har du som hører på, all verdens kunnskap tilgjengelig på mobilen din. Du kan stille spørsmål på forum i sosiale medier, på Instagram kan du følge trenings- eller idrettsprofiler som legger ut tips og info. Kanskje stiller du spørsmål til dem, eller hører du på venner eller på treneren din? Hvor fant ungdommene som du intervjuet, kunnskapen sin?

MO: Det var hovedsakelig gjennom venner eller via treningsprofiler på nettet og i sosiale medier. Da var det litt forskjellig om det var på Instagram eller på YouTube. Det var de to som oftest ble nevnt. De sa at de hentet kunnskap fra de personene som så ut som de hadde lyst til å se ut selv, eller presterte sånn som de hadde lyst til å prestere selv. De fant sine idoler eller forbilder og brukte tips og triks og kunnskap fra dem.

Programleder: Selv om du bare er 25 år, er tilgangen på informasjon litt annerledes enn da du var 17. Man blir mer preget av sosiale medier nå, kanskje?

MO: Det tror jeg absolutt, og det er det jeg husker tilbake på fra min tid i sosiale medier. Den gang bare kommuniserte vi med hverandre via MSN eller Facebook chat. Det var ikke så mye bildedeling og informasjon i lik grad som det er nå. Nå er det jo blitt et helt samfunn der inne, og ikke bare et kommunikasjonsforum.

Programleder: Markedsføring av tilskuddene skjer ofte gjennom sosiale medier og via treningsprofiler.

MO: Absolutt, og det var jo det intervjuobjektene også nevnte som sine kunnskapskilder. De hentet informasjon fra folk som de så opp til, og fra nettsider som reklamerer for kosttilskudd. Har du først klikket deg inn på en nettside som for eksempel reklamerer for proteintilskudd, får du opp dette i feeden på både Instagram og Snapchat. Da får du også opp forslag om folk som reklamerer for dette produktet, eller du får opp relatert innhold til det du har klikket på, uansett hvilken sider du har vært inne på. Har du først søkt på noe, blir du bombardert med lignende reklame. Det opplevde man overhodet ikke når jeg var på den alderen.

Programleder: Da er det jo relevant å spørre hvor man skal finne denne kunnskapen hvis en ikke skal finne det på sosiale medier og hos treningsprofilene?

MO: Det er et veldig godt spørsmål! For eksempel kan man bruke antidoping.no, der står det kjempemye bra informasjon. Man bør bruke seriøse organisasjoner og aktører som har profilerte personer som jobber med ernæring, som kan litt om kosttilskudd, og som gir nøytral informasjon som ikke er preget av reklame.

FL: Det er nok vanskelig å navigere i den jungelen av informasjonen som finnes der ute, og det er nok lett for mange ungdommer å søke informasjon på de plattformene hvor de er fra før, ofte på sosiale medier. Det som var mest overraskende for meg med Marie sin oppgave, var hvor sterk påvirkning disse lokale rollemodellene hadde, ikke minst profiler på sosiale medier. Det er der kunnskapen hentes, og de er med på å forme adferden til ungdommene og hva de bruker. Jeg tror det er viktig å ha i bakhodet at mange av de som kommuniserer om kosttilskudd, også har en egeninteresse av å selge mange produkter. Det må man huske på når man vurderer den informasjonen.

Programleder: Fredrik, hva tenker du om disse funnene som Marie har gjort i oppgaven sin? Hun vant studentprisen til Antidoping Norge, så det vil jo si at denne oppgaven har blitt tatt godt imot hos Antidoping Norge?

FL: Ja, vi berømmer Marie for en kjempegod oppgave som er viktig for oss i Antidoping Norge for å få et innblikk i ungdomskulturen. Selv om det var få personer som ble intervjuet, det er det jo ofte i den type studier, er jeg ganske sikker på at det hun har funnet, er ganske representativt for personer som trener, og som er i den alderen. Jeg tror veldig mange kjenner seg igjen i ungdommene som Marie intervjuet, hva de uttaler, hvor sterkt de påvirkes av hverandre, og hvilken makt de som er godt trent eller presterer bra, har. De har jo en veldig stor makt over andre ungdommer fordi de andre hermer det disse gjør, så det er kjempespennende funn som er viktig i arbeidet vårt.

Programleder: Ja, det med at de hermer etter hverandre og har forbilder i gjengen, hvordan så du det i oppgaven din?

MO: Da jeg spurte dem om hvor de hentet kunnskap fra, var det flere av dem som sa at de hentet kunnskap fra venner som hadde store muskler, eller som presterte bra, og at de spurte folk som gikk på idrettslinja, for de regnet med at de hadde peiling på det de snakket om. Det ene intervjuobjektet snakket om en fyr som han så opp til på YouTube. Han sa at grunnen til at han trodde så mye på det denne fyren sa om både kosttilskudd og trening, var at "du kan jo se at han har peiling på det han snakker om". Det synes jeg er veldig interessant, at noen tenker at hvordan du ser ut, og kunnskapsnivået henger sammen.

FL: Det er en problemstilling som er kjent for oss. Vi vet at mange av de profilene, kanskje særlig internasjonalt, som brukes i reklame for kosttilskudd, de har jo også en historikk med bruk av dopingmidler og kanskje særlig anabole steroider. Da er det ikke så rart at de har fått gode resultater, men da er det ikke kosttilskuddene som ligger bak, det er andre ting.

Programleder: Hva var det du ble mest overrasket over, av det du fant ut?

MO: Det var mye av det jeg hadde sett for meg, men det som i hovedsak overrasket meg mest, var hvor mye ungdommene blir påvirket av både sosiale medier og venner. Ungdommene hadde ikke behov for å søke noe annet sted etter kunnskap, de slo seg til ro med at den muskuløse kompisen tenker sånn eller sier det om noe, og det er på en måte sannheten. Eller hun har den kroppen og bruker det og det, og da er det det man må gjøre. Det var så lite kritisk tankegang, men de er sikkert like lite kritiske som jeg var på den tida, da jeg ikke hadde den kunnskapen som jeg har nå.

Programleder: Fredrik, er det faktisk sånn at mat og kosthold kan være nok? Trenger man aldri kosttilskudd?

FL: Det er det ikke et ja-eller-nei-svar på, egentlig. Det er mer nyansert enn som så. Jeg tror de aller fleste ernæringsfagfolk er samstemte om at hvis du har et variert kosthold og spiser nok mat, er det ikke nødvendig med kosttilskudd. Så kan det jo være perioder i livet der det kan være praktisk å bruke kosttilskudd. Vi har jo også disse ergogene tilskuddene, kanskje kan noen av dem gi en liten prestasjonsfremmende effekt, men det er viktig å ikke overvurdere den betydningen de har. Det er mange andre ting som er mye, mye viktigere for å få et godt treningsresultat, særlig blant unge. Jeg tror mange unge starter i helt feil ende ved at de ser på kosttilskudd som nødvendig når de starter å trene, og så glemmer de de andre viktige tingene, og da vil de aldri nå potensialet sitt. Dette med proteintilskudd, som Marie var inne på, er jo interessant. Proteintilskudd er mye brukt, kanskje er det det som brukes aller mest. Noen tenker nok det er lurt at de heller tar litt for mye enn litt for lite. Det er sannsynligvis ikke noe farlig, men det er jo en risiko for at hvis du overprioriterer protein, får du for lite av de andre næringsstoffene. Du får et næringsinntak med en dårligere kvalitet, og da vil du få dårligere treningsresultater også, for du trenger et sammensatt og variert kosthold som du får i vanlig mat, og det kan aldri kun tilskudd gi deg.

Programleder: Det er et par tilskudd som kan gi bedre prestasjoner på treningssenteret?

FL: Ja, det er en håndfull stoffer som har vist seg å kunne ha en prestasjonsfremmende effekt. Koffein er et av dem, vi kjenner jo alle til at det kan være oppkvikkende. Kreatin er mye brukt, det er det mye forskning på, og det kan gi en liten effekt hos noen individer i forbindelse med spesielle aktiviteter, spesielt styrketrening, men effekten er jo marginal. Og så er det også noen få andre.

Programleder: Kan det være noen negative helseeffekter av å bruke kosttilskudd?

FL: Ja, det vi ser og har mye litteratur på, er at kosttilskudd kan inneholde forbudte stoffer, og de stoffene er ofte forbudte fordi de kan ha negative helsekonsekvenser. Hvis de inneholder forbudte stoffer, ville de kunne ha en negativ effekt på helsa, avhengig av hvor store mengder det er i kosttilskuddet. De fleste kosttilskudd som selges, er trygge å bruke i de dosene som anbefales. Men vi ser jo også at de som bruker kosttilskudd, bruker ofte veldig mange kosttilskudd og kombinerer kosttilskudd. Da er det jo en stor sjanse for at de får i seg altfor mye av et stoff, mye mer enn det som er anbefalt. Der er koffein et godt eksempel. Hvis du både drikker kaffe, drikker energidrikker og bruker pre-workout, har du et veldig høyt koffeininntak i løpet av et døgn som kanskje ikke er bra på sikt og kan utgjøre en risiko, særlig hvis du har en hjertesykdom, for eksempel.

Programleder: I dag har vi snakket mest til dere som trener på treningssenter og ikke så mye om idretten, men det er jo helt sikkert en del av dere som hører på som driver med idrett i tillegg til å trene på treningssenter. Der vet jeg at du har et prosjekt om dagen, Fredrik, der du går igjennom alle norske dopingsaker, hva slags stoff det er testet positivt på, og hva slags forklaring de har gitt. Der er det vel en del kosttilskudd?

FL: En av de viktigste grunnene til at vi i Antidoping Norge er så opptatt av kosttilskudd, er jo at vi ser at en betydelig andel av de dopingsakene vi har, og da særlig i idretten, skyldes bruk av kosttilskudd. Det ser man internasjonalt, og det ser vi i Norge. Foreløpig har vi tall på en periode fra 2018 og seks år tilbake i tid, og vi har gått gjennom alle dopingsakene. Der er det sånn at i 20 prosent av alle dopingsakene skylder utøverne på kosttilskudd. Det er ganske mange, det er en av fem saker. Det er ikke bevist i hver sak at det er kosttilskudd som har skylden. Kanskje utøveren ikke husker navnet på produktet, kanskje han eller hun ikke har produktet lenger. Det er vanskelig å få analysert, men cirka halvparten av de tilfellene, 10 prosent av alle dopingsaker i den perioden, skyldes sannsynligvis kosttilskudd. Det ser vi også i dopingsaker utover den perioden, og det er vi i ferd med å å kartlegge nå.

Programleder: Grunnen til at du kan teste positivt, er jo blant annet at kosttilskuddet kan være forurenset.

FL: Ja, når man snakker om dopingmidler i kosttilskudd, snakker man ofte om forurensede tilskudd, men det vi ser, er at i ganske mange av sakene står det forbudte stoffet på boksen, så det er kjent. Vi gjorde også en kartlegging sammen med Mattilsynet og Legemiddelverket for et par år tilbake, der vi bestilte kosttilskudd fra nettbutikker som rettet seg mot norske forbrukere. Da valgte vi høyrisikokosttilskudd, som har høy risiko for doping. Cirka 10 prosent av de kosttilskuddene vi analyserte, hadde dopingmidler i seg. På alle de produktene, sto det forbudte stoffet på boksen, og det ser vi også i mange av dopingsakene i idretten, at utøveren ikke har vært grundig nok i å undersøke produktet. Hvis man hadde sett disse stoffene opp mot dopinglista, ville man ha sett at de var forbudte.

Programleder: Markedsføring har vi vært litt inne på, og du har jo sikkert sett at kosttilskudd lover mye, at de lover stor effekt. Det er kanskje noe av det man bør være obs på når man eventuelt skal prøve å kjøpe kosttilskudd.

FL: Ja, det er jo noen kosttilskudd som peker seg ut i negativ retning når det gjelder dopingrisiko. Pre-workout er nevnt, der vet vi det er mange saker, og så kosttilskudd som hevder å ha en stimulerende oppkvikkende effekt. Det finnes også kosttilskudd som hevder å ha en muskelbyggende effekt. Det kan være kosttilskudd som har ord som "anabolic" eller "muscle building" i navnet på produktet. Det er også en del kosttilskudd som hevder å øke seksualdriften, for eksempel. Der kan det være tilsatt anabole steroider og andre stoffer, og det er jo særlig de kosttilskuddene som er kjøpt i utlandet. Det ser vi også i de norske sakene. Veldig mange av utøverne som har testet positivt, har fått tak i produktet sitt i utlandet, enten i fysiske butikker eller på nettet. Der er risikoen høyere. Selv om man heller ikke har noen garanti hvis man kjøper produktet i Norge, er nok det en lavere risiko.

Programleder: Så er det jo slik at det ikke er noen sertifiseringsordning for kosttilskudd i Norge. Det er ikke noe som heter godkjente kosttilskudd, og vi i Antidoping Norge kan heller ikke gå god for noe kosttilskudd.

FL: Nei, vi får mange henvendelser fra både personer på treningssentre, utøvere og trenere om kosttilskudd. De ønsker en bekreftelse på at dette er ok. Det kan vi selvfølgelig ikke gi. Vi kan jo lese på boksen, men vi har heller ikke noen garanti for at det ikke er andre stoffer i kosttilskuddet. Men det finnes jo noen internasjonale sertifiseringsordninger som analyserer kosttilskudd på oppdrag fra kosttilskuddprodusentene selv. Informed Sport er et eksempel på det. Det vil jo være med på å redusere risikoen ytterligere hvis man har sjekket at kosttilskuddet har blitt analysert og er godkjent av Informed Sport.

Programleder: Marie, jeg har lyst til å høre litt mer om deg som tenåring og den testinga du hadde av kosttilskudd da. Fikk du noe ut av det? Ble du sterkere og oppnådde det du ville på den tida?

MO: Ja, altså helt ærlig, så trodde jeg at jeg gjorde det i starten. Ettersom jeg var så opptatt av å få progresjon på treninga, var jeg flink til å legge opp et program som skulle gjøre at jeg fikk progresjon. Jeg var flink på restitusjon og tok hensyn til hva jeg spiste. Progresjonen jeg fikk på trening, at jeg ble sterkere, tenkte jeg jo at jeg fikk fordi jeg tok proteinpulver. Så jeg trodde det i starten, at det det var en av grunnene til at jeg ble bedre på trening. Men så har jeg jo funnet ut i senere tid at grunnen til at jeg ble bedre på trening, var at jeg trente, restituerte og tok vare på kroppen min.

Programleder: Du kan egentlig takke deg selv og ikke dette kosttilskuddet som du ga en del av premien til?

MO: Jepp, akkurat!

Programleder: Hvordan tenker du nå for å oppnå målene du setter deg på treningssenteret og i crossfit? Hva slags forhold har du til det nå?

MO: Jeg gjør de riktige tingene, som å passe på at jeg sover nok. Jeg kjenner etter på trening; hvis jeg er ekstra sliten en dag, pusher jeg meg ikke nødvendigvis ekstra hardt den dagen. Jeg lytter enkelt og greit til kroppen og følger et program som jeg vet kan gi meg gode resultater, om en måned og et år. Jeg tar tida til hjelp.

Programleder: Har du behov for kosttilskudd i dag?

MO: Jeg har ikke det. Jeg har behov for god og næringsrik mat.

Programleder: Hvis du skulle ha fått muligheten til å si noe til Marie i tenårene på treningssenteret i Lyngdal, hva hadde du sagt til henne?

MO: Spar pengene dine og sørg for å trene bra og ha det greit i livet.

Programleder: Fredrik, helt til slutt: Er det noe du vil at folk skal sitte igjen med etter å ha hørt denne episoden om kosttilskudd?

FL: Det er viktig at de som ønsker å bruke kosttilskudd, enten de er idrettsutøvere eller trener på et treningssenter og er mosjonister, at de vurderer behovet for kosttilskuddet, og hvilken effekt og risiko det kan ha, helst i samråd med kvalifisert personell. Når det gjelder dopingrisiko, må man tenke på sentrale faktorer som hvor produktet er kjøpt, hvilken påstått effekt produktet har, og om produktet har mange ulike stoffer som det kan være vanskelig å få en god oversikt over. Da er risikoen høyere for at inneholder dopingmidler.

Programleder: Takk til dere, Marie Omestad, snart ferdig lektor i idrettsfag ved Norges idrettshøgskole, og forskningssjef i Antidoping Norge, Fredrik Lauritzen. Det er bare å gå inn på antidoping.no og søke på kosttilskudd, så er det en del god informasjon å finne der.