Hopp til innhold
Fagartikkel

Hva er programmering?

Vi omgir oss daglig med kode. Enten om det er vekkerklokka om morgenen eller et billettsystem, så vil det kreve en form for kode. En vanlig definisjon på programmering er at datamaskinen instrueres til å utføre ulike oppgaver. Slike instruksjoner kaller vi ofte for algoritmer.

Instrukser

Grunnen til at vi programmerer, er at vi ønsker at datamaskinen skal utføre en oppgave for oss. Derfor gir vi datamaskinen ulike instrukser. Vi mennesker kan også trenge instrukser for oppgaver vi skal utføre. Dette kan for eksempel være en matoppskrift eller en jobbinstruks.

En datamaskin vil ikke uten videre forstå hva vi ønsker at den skal utføre. Derfor er det viktig å gi datamaskinen veldige tydelige og konkrete instrukser.

På samme måte som at språk har forskjellig grammatikk, vil programmeringsspråk ha ulike sett av instrukser og regler for å skrive koden. Vi kaller dette for syntaks.

Brukeropplevelser

Det er kanskje naturlig å tenke at programmering først og fremst handler om å forstå datamaskiner, men det handler like mye om å forstå mennesker. Det er tross alt stort sett mennesker som skal bruke programmene og tjenestene vi utvikler. Vi må derfor tenke på brukerens opplevelse av programmet vi har utviklet.

Skal appen vi lager utføre en handling når vi trykker på en knapp? Eller vil det oppleves som mer naturlig at handlingen utføres når brukeren gjør en håndbevegelse?

Hvorfor programmere?

Det finnes mange årsaker til at vi programmerer. Datamaskiner utfører komplekse og repeterende oppgaver mye mer effektivt enn mennesker. I tillegg kan datamaskiner jobbe døgnet rundt. Med andre ord kan programmering brukes for å effektivisere arbeidslivet og i tillegg kunne bidra til å gjøre jobber mindre belastende.

Med programmering kan vi også gjøre livet bedre for mennesker. Vi kan programmere smarthus som gjør dagen vår mer praktisk og hjelpemidler for mennesker med funksjonsnedsettelser. Vi kan programmere såkalte grønne løsninger som hjelper oss til å bli mer miljøvennlige.

Skrevet av Jan Frode Lindsø.
Sist faglig oppdatert 27.02.2020